Asteroidestøv har alle byggeklossene i RNA. Nå tar forskerne panspermi på alvor igjen

For rundt fire milliarder år siden var jorden ung og glovarm, full av døde kjemiske stoffer. Et sted på veien satte noen av dem seg sammen til noe som kunne lage kopier av seg selv. Det var starten på livet. Ingen vet hvordan det skjedde. Ifølge panspermi kom råvarene, eller livet selv, hit med kometer og asteroider.

To romsonder har de siste årene hentet hjem stein fra asteroider, og forskerne diskuterer nå åpent hva innholdet betyr.

Hva prøvene inneholder

Den japanske sonden Hayabusa2 tok med seg 5,4 gram fra asteroiden Ryugu i Australia i desember 2020. I prøvene har forskere funnet over tyve aminosyrer og uracil, en av bokstavene i RNA-koden.

NASAs OSIRIS-REx leverte 121,6 gram fra asteroiden Bennu i ørkenen i Utah i september 2023. Analysene som kom i januar 2025 fant 14 av de 20 aminosyrene livet på jorden bygger proteiner av, og alle fem nukleobaser, bokstavene i DNA og RNA. Prøvene hadde også ammoniakk og salter etter vann som har fordampet.

I desember 2025 kom sukkeret. Forskere fant ribose, sukkeret i ryggraden på RNA, og glukose i Bennu-prøvene.

«Tenk på det som gjørme»

Jason Dworkin er prosjektforsker for OSIRIS-REx ved NASAs Goddard Space Flight Center. Han peker på at den unge jorden ble bombardert av slikt materiale. Bennu har selv vært våt en gang: «Tenk på det som gjørme», sier han til BBC Science Focus.

Men han advarer mot å trekke for store veksler. «Det er vanskeligere enn bare å blande kjemikaliene sammen», sier Dworkin.

Aminosyrene i Bennu finnes i like mengder i venstre- og høyrehendt utgave. Livet på jorden bruker nesten bare de venstrehendte. Asteroidene kan ha levert råvarene, men ikke oppskriften.

Da Crick sa romvesener

Den mer kontroversielle varianten av panspermi heter rettet panspermi, og kommer fra en av de mest respekterte hodene i biologien.

Francis Crick, som oppdaget DNA-dobbeltspiralen sammen med James Watson, foreslo i 1973 sammen med kjemikeren Leslie Orgel at en avansert sivilisasjon med vilje kan ha sendt mikroorganismer hit. Et av argumentene var at alt liv på jorden bruker den samme genetiske koden, som om alt stammer fra én forsendelse.

De britiske astronomene Fred Hoyle og Chandra Wickramasinghe dro panspermi enda lenger i årene etter. Det kostet. «Det dyttet Hoyle over kanten av det vitenskapelige miljøet», sier astrobiologen Paul Davies ved Arizona State University til BBC Science Focus.

Ekstremofiler og Mars

Idag er tanken lettere å ta på alvor. En grunn er ekstremofilene, mikrober som tåler kulde, stråling og vakuum bedre enn man trodde var mulig. En annen er at mennesket selv nærmer seg evnen til å gjøre det Crick beskrev. Planene om å sende roboter og mennesker til Mars har allerede tvunget romfartsorganisasjonene til å tenke på hvordan jordisk liv kan smitte en annen klode.

Ingenting i Bennu eller Ryugu er levende, og ingenting i prøvene peker mot en avsender. Om livet kom med dem, er fortsatt et åpent spørsmål, men det er ikke lenger ansett som et tåpelig spørsmål.