England: Noen redigerte innlegget hennes. Så kom politiet på døren

Joanne May driver bokhandelen Oldspeak i Long Melford i Suffolk. 9. oktober la hun ut en video på X av politiet på døren hjemme hos henne.

A policeman came round my house this morning.

Because of a post I didn’t even put up.

Surely people must have better things to do??

— Oldspeak Bookshop (@oldspeak_books) October 9, 2026

Bokhandelen åpnet i 2025. I august stengte May den fysiske butikken og drev videre på nett.

Bildet hun la ut

I september la May ut et bilde av to unge muslimske menn ved et busstopp i Long Melford, en av dem i bønneklær. Bildeteksten var «It's started.», og ansiktene var ikke sladdet.

Et Instagram-klipp som har spredt seg, omtaler en versjon med snakkebobler lagt over mennene. Ingen av kildene sier hvem som laget den. May skriver selv på X at hun ikke har lagt ut innlegget politiet kom for.

Samtalen i døren

I videoen ber betjenten henne være forsiktig med hva hun legger ut. Kommentarer under innlegget kan «incite hatred», sier han. Hvis det fortsetter og politiet kan bevise et lovbrudd, blir neste steg «a conversation at the police station».

Betjenten spør hvem som la ut innlegget. May svarer at hun ikke vet, og at det er hans jobb å finne ut av det. «I don't know who's done that», sier han. «Nor do I, so why are you coming to me?», svarer hun.

Det politiet har sagt

Suffolk Constabulary sier at en privatperson har meldt fra om et «reportedly offensive» bilde av to personer, tatt i Long Melford. Politiet skriver at undersøkelsene pågår, og at de to avbildede har snakket med betjenter.

Uttalelsen nevner ingen lov, og det er ikke meldt om siktelse. Betjenten kaller selv besøket «words of advice», hva enn det mandatet måttet innebære.

62 199 arrestasjoner

Etter urolighetene sommeren 2024 sa Stephen Parkinson, sjef for påtalemyndigheten i England og Wales, at egne politibetjenter saumfarer sosiale medier.

Organisasjonen Big Brother Watch, som arbeider mot overvåkning og for ytringsfrihet, har telt opp 62 199 arrestasjoner for ytringer på nett og telefon i Storbritannia fra 2021 til 2025. Av dem ble 18 510 siktet og 12 292 dømt.

Den mener lovene er så vagt formulert at håndhevingen blir ulik fra distrikt til distrikt. En etterforskning kan også virke som straff uten dom, og politibesøk er ett av eksemplene.

Hva er en hatefull ytring?

Til sammenligning har straffeloven i Norge sin egen hatparagraf. Den rammer den som offentlig truer eller forhåner noen, eller fremmer «hat, forfølgelse eller ringeakt», på grunn av hudfarve, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller funksjonsnedsettelse. Straffen er bot eller fengsel inntil tre år.

Terskelen er høy. Høyesterett krever at ytringen er «kvalifisert krenkende», og loven skal leses i lys av ytringsfriheten i Grunnloven. Religionskritikk er som regel ikke straffbart, men fordømmelse av mennesker på grunn av gruppetilhørighet kan være det. Et Facebook-innlegg regnes vanligvis som offentlig.

I 2022 kalte Høyesterett fire ytringer om kjønnsidentitet i et Facebook-kommentarfelt kvalifisert krenkende, to av dem «i det nedre sjikt for det straffbare».

Samme terskel for alle

Norsk lov nevner flere grupper, men Høyesterett har sagt at den ikke gir «noe grunnlag for å skille mellom de ulike gruppene» den verner. En ytring mot muslimer bedømmes etter samme terskel som en ytring mot andre.

Britisk lov har ingen slik liste. Communications Act, en av lovene som brukes mot meldinger på nett, rammer meldinger som er «grossly offensive». Påtalemyndighetens veiledning krever at terskelen skal være høy.

Om britisk politi tar noen grupper mer alvorlig enn andre, er omstridt. I tolv måneder fram til mars 2025 førte 6,7 prosent av hatforbrytelsene mot muslimer til tiltale, mot 3,8 prosent av dem mot jøder. Tallene kommer fra innsyn i 35 politidistrikt, og påtalemyndigheten ber om forsiktighet, siden den bare kan tiltale når politiet har nok bevis.

Samtidig registrerte politiet 5132 religiøse hatforbrytelser mot muslimer og 3162 mot jøder i tolv måneder fram til mars 2026. Tallene er ikke direkte sammenlignbare, siden Londonpolitiet har byttet registreringssystem. Jøder utgjør rundt 0,5 prosent av befolkningen i England og Wales, muslimer rundt 6,5 prosent.

Et støtende bilde er ikke automatisk straffbart, og så langt har politiet ikke sagt hvilken terskel dette skal ha overskredet.