Google Pixel Watch 5 test: Den mest presise klokken jeg har testet

Google Pixel Watch 5 er den mest presise smartklokken jeg har testet. (Jeg har ikke testet Garmin-klokker.) Med presis mener jeg at måledataene er mange og gode. På en løpetur måler klokken skrittlengde, antall millisekunder foten er i bakken, skritthastighet, vertikal bevegelse, høydemeter og naturligvis puls, lengde og skritt.

Vertikal bevegelse er litt interessant. «En lavere vertikal bevegelse er forbundet med høyere effektivitet og raskere løping», står det i appen. På min forrige to løpeturer hadde jeg 10,2 centimeter vertikal bevegelse. Det er der jeg ligger. Om det var bra, ante jeg ikke, så jeg spurte coachen. Mer om det siden.

Også skrittlengde sier noe om løpeeffekt. Er du opptatt av stats sånn som meg, kommer du til å like de tusen tallene du får ut av denne klokken.

GPS-en skal også være svært presis. Jeg har ikke målt den mot en oppmålt løype, men kartet over turen får den til å virke ganske nøyaktig. Og jeg elsker at jeg slipper å ha med telefonen for å logge turen. Klokken har innebygget GPS og lager et kart av hvor du tråkker uansett.

Google mener selv at den tegner et mer nøyaktig rutekart i byen enn både Apple Watch Ultra 3 og Garmin Fenix 8 Pro. Ray Maker, som tester treningsklokker på nettstedet DC Rainmaker, tok alle tre med til New York og fant at Pixel Watch 5 traff best i de fleste bystrøk. YouTube-kanalen The Quantified Scientist ga GPS-en 90 av 100 poeng.

Det er ett forbehold. Klokken retter opp sporet etter at turen er ferdig, ved å sammenligne signalene med tredimensjonale kart over bygningene rundt deg. Kartet blir riktigere, men distansen blir stående som den var.

Trening: Slå av praten

Klokken merker når jeg setter meg på sykkelen eller starter løpeturen, og begynner å logge av seg selv. Det skjer ganske kjapt, men den er ikke like plagsom som Pixel Watch 2 var.

Gjør du ingen innstillinger, begynner den å prate til deg omtrent hvert femte minutt mens du løper, etter hver kilometer. Jeg hverken hører hva den sier eller vil høre det når jeg er ute og løper, så jeg har skrudd det av. Det er sikkert fint på et maraton å få høre hvordan man ligger an, der poenget er å holde et visst tempo.

For meg holder det at den vibrerer, så kan jeg ta en titt om jeg lurer.

Pulsmålingen virker veldig bra, også når håndleddet beveger seg mye. Fotball, som jeg savnet på Pixel Watch 2, er kommet på plass som treningsform. Det har jeg ikke fått testet.

Du ser hele tiden pulsen på klokkeansiktet mens du trener, og kan følge med på hvordan det ligger an.

AI-coachen er gull

AI-coachen er genial. Den er utrolig åpen og smart, og kan gjøre alt. Presise måledata kombinert med en smart AI-coach er gull.

Jeg ble kjent med den i testen av Fitbit Air. Der fortalte jeg den om treningsvanene, målene og barna som vekker meg om morgenen, og vi ble enige om et opplegg. Coachen logger løping og annen kondisjon selv. Styrkeøkter sier jeg fra om, og da kan jeg prate inn øvelser, kilo og repetisjoner, så fører den økten.

Det som skiller den fra andre, er at den kan gjøre endringer, ikke bare svare. Den lager treningsøkter, flytter på planen og husker det du har fortalt den.

Jeg spurte den hva vertikal bevegelse er, og om tallet mitt er bra. Den forklarte at det er hvor mye jeg spretter opp og ned for hvert løpesteg, og at de fleste løpere ligger mellom 4 og 13 centimeter. Siden jeg er høy, er det naturlig med litt mer utslag, skrev den.

Så hentet den frem et tall jeg ikke hadde lagt merke til: Det vertikale forholdstallet, altså hvor mye jeg spretter opp i forhold til steglengden. Mitt var 9,2 prosent, og alt under 10 prosent regnes som effektivt. Vil jeg bli bedre, bør jeg ta kortere og kvikkere steg og lande nærmere tyngdepunktet.

Gemini på klokken har ikke direkte tilgang til coachen, så jeg må åpne appen på telefonen for å prate med den. Bummer!

Coachen krever dessuten Google Health Premium, et abonnement jeg har fra før. Ifølge Google følger tre måneder med klokken.

Det eneste negative er at man blir gående og bruke mye tid på klokke og telefon, istedenfor de viktige tingene i livet: Å se opp, være med mennesker og få med seg verden rundt.

Batteri: Lite, men raskt

Batteritiden er dessverre dårlig. Den varer i to dager, og for meg er det et stort aber. To netter med søvnmåling på én lading holder den ikke til.

Når det er sagt, lader den kjemperaskt. Fra 0 til 50 prosent tar 15 minutter. Så man kan alltids gi den en liten dose strøm om det butter før treningsturen. Men på reiser og den slags er det tungvint.

Google oppgir opptil 40 timer for 45-millimeteren med skjermen alltid på, og opptil 72 timer i strømsparingsmodus. Den lille skal klare 30 og 48 timer. Man kan alltids skru av skjermen for å få litt mer.

Til sammenligning skrev vi nylig om Garmin Enduro 4, som har solceller i glasset og kan gå i opptil 90 dager når solen skinner. Uten sol holder den i 36 dager. Den koster 10 499 kroner og er laget for ultraløpere, men den viser hva som er mulig.

Batteritid er viktig for meg, og det går forsåvidt bra siden den lader så raskt. Men jeg vil egentlig minst ha en uke. I mine ladetester tok det 19 minutter og 59 sekunder å lade fra 15 til 85 prosent. Det er slett ikke verst. Men så må man huske at de siste prosentene tar lengst tid. Android Police målte 35 minutter fra 20 til 100 prosent.

Ergonomi: Jeg ville valgt 41 mm

Jeg tester 45-millimeteren, og den er for stor til at jeg kan sove med den. 41 mm hadde nok passet meg bedre. Jeg foretrekker klokker med litt mindre fotavtrykk.

Når det er sagt, er den behagelig å ha på armen. Den runde formen er fin, uten skarpe kanter. Glasset synes jeg er pent, og jeg har ikke hatt problemer med å lese skjermen ute.

I esken ligger en ladekabel og ett rembånd i gummi. Jeg skulle gjerne hatt noe i stoff. Det føles veldig gummi.

Den er mye raskere enn Pixel Watch 2, som er den forrige Google-klokken jeg testet. Det har skjedd ting. Scrolling og alt mulig går raskt og smud. Kjempesmud. Og scrolleanimasjonen er lekker, som om man scroller på overflaten av en boble. Elementene blir mindre ute i kantene.

Jeg ser jo folk gå rundt med enorme klokker, så det er kanskje ikke alle som synes størrelsen er et problem.

Søvn: Presis, men i veien

Det blir til at jeg ikke sover med denne. Den er i veien når jeg ligger på armen, og blir litt for tykk. Men jeg vet jo at folk sover med enorme klokker. Og til å være så stor er den superergonomisk. Altså, den er stor! Men behagelig til å være så stor.

Jeg er litt sær på dette punktet. Vil aller helst sove uten noe. Når det er sagt var Pixel Watch 2 den første smartklokken jeg kunne sove med, men den fantes bare i 41 millimeter. Med andre ord, gå for 41 millimeter om du vil sove med den.

Som Bryan Johnson, tech-gründeren som bruker millioner på å begrense aldringen, sier: Du trenger ingen avansert helseprotokoll. Du trenger bare å prioritere søvn.

Jeg har allikevel sovet med den noen netter, og den er presis. Den måler hvilepuls, hjerterytmevariabilitet, pustefrekvens, oksygenmetning i blodet og variasjon i hudtemperatur.

En natt i september lå jeg 8 timer og 2 minutter i sengen, og sov 6 timer og 23 minutter av dem. Klokken fordelte søvnen på 45 minutter dyp søvn, 1 time og 53 minutter REM og resten lett søvn. Søvneffektiviteten ble 80 prosent, og det er under målområdet, ifølge appen. Pulsen lå på 53 slag i minuttet i snitt. Dårlig natt. Jeg har tre små barn.

Sammenlagt får du en søvnscore og et tall for dagsformen. Natt til søndag ble jeg vekket av minstemann som ville opp i sengen støtt og stadig. Det fikk han lov til, på bekostning av meg og min søvn. (Hva skjedde med å ta på sin egen maske før man hjelper andre?) Han ville også stå opp klokken seks, men jeg fikk på finurlig vis lurt han med på én drøy time til.

Det ble allikevel bare 10. Jeg sover egentlig ganske godt, men sånn er det akkurat nå. Jeg klager ikke. Tar det igjen. Jeg tok meg en timinutter på gulvet på ettermiddagen og har det bra. Synes egentlig ikke scoren reflekterer formen min. Jeg tok meg til og med en løpetur, selvom coachen ba meg ta det helt rolig. Det kan også ha vært de tre morrakoppene med kaffe og luren på gulvet som ordnet biffen.

Skjerm og klokkeansikter

Klokken måler hjerterytmen kontinuerlig. Det synes jeg er gøy. Pulsen står til enhver tid på urskiven, om man velger et klokkeansikt med den funksjonen.

Det ligger en haug med klokkeansikter på klokken og i appen, og de kan justeres hver for seg. Enda mange fler finnes i Play Store, der noen koster litt.

Selv har jeg forelsket meg i det første og beste, det klokken starter med. Jeg har prøvd andre, men kommer alltid tilbake til det.

Du kan også lage dine egne AI-genererte klokkeansikt ved å forklare hva du ønsker deg. Det fungerer ganske bra. Du får tre alternativer og kan velge det du liker best.

Jeg snakker i klokken

Det trodde jeg ikke jeg skulle gjøre, og jeg har heller ikke gjort det på tidligere klokker: Snakke i telefonen med den. Men både høyttaleren og mikrofonen er bra, og noen ganger er det ganske praktisk. Når telefonen ligger et eller annet sted, eller jeg sykler eller tar ut av oppvaskmaskinen. Da kan jeg ta samtalen på håndleddet, og det fungerer bra.

Det går også fint å sende en kort SMS. Enten bruker jeg et av de enkle svarene klokken foreslår, eller så skriver jeg en liten melding. Man kan stryke over tastaturet, og det gjør det raskere og mer presist å skrive på den lille skjermen. Aller raskest er det å snakke inn meldingen. Talegjenkjenningen er blitt så bra at det fungerer kjempefint.

Gemini virker på norsk, og jeg bruker den aktivt. Jeg setter alarmer, ringer folk og spør om enkle ting, og får svaret med det samme. Den hører hva jeg sier med stor presisjon.

Betale med klokken gjør jeg derimot ikke. Det krever en PIN-kode eller et mønster som må være på hele tiden, og det er så plagsomt å låse opp klokken hver gang jeg skal bruke den, at jeg har latt det være.

Sikkerhet: Ikke overdriv

Klokken har fått noen avanserte funksjoner. Man kan velge at den sier fra om pulsen blir kritisk lav eller høy, for eksempel om den brått blir veldig høy uten at klokken registrerer fysisk aktivitet. Den kan også varsle nødetatene om den registrerer en bilkrasj eller et fall.

Jeg er litt motstander av det enorme sikkerhetsfokuset i det moderne samfunn, men har allikevel skrudd på funksjonen for testens skyld. Selvfølgelig er det fint at en klokke kan redde meg i en livstruende situasjon. Men det å gå og ta høyde for at slike situasjoner kan inntreffe til enhver tid, tror jeg gjør noe med hodene våre som ikke er så bra.

Særlig gjelder det barn, som har mistet mye av friheten de hadde før, da man ikke hadde like mye kontroll på hva de gjorde og hvor de var til enhver tid. Vi sender dem på fritidsaktiviteter under påsyn av voksne istedenfor å sende dem ut i skogen. De lærer seg ikke å bli selvstendige små individer lenger. I ytterste konsekvens blir de avhengige av deg resten av livet, fordi de ikke lærer å ta egne beslutninger og stå til ansvar selv.

Tygg litt på det når du skrur på GPS på barnas smartklokke.

Falsk alarm har den ikke slått i testperioden.

Jeg har også tatt et EKG, og det fungerer fint. Man må gi tillatelse til en haug med ting først. Så sitter man med armene rolig på et bord og holder én finger fra motsatt hånd på klokkehjulet.

Google har også skrudd på blodtrykkstrender, trender for pust under søvn og trender for insulinresistens. De settes opp i Google Health-appen, og jeg har ikke sett noe til dem ennå.

Konklusjon

Var jeg ute etter en smartklokke, er det denne jeg ville kjøpt. Den har all funksjonalitet man kan drømme om. Mer enn nok. Den er for alle som har en Android-telefon, men jeg ville valgt 41 millimeter.

Vil du derimot ha noe enklere, med bedre batteritid og færre forstyrrelser, ville jeg gått for en Withings-klokke. Withings ScanWatch 2 holder i 35 dager. Det er Withings jeg ville kjøpt selv, med mindre jeg var ute etter mer funksjonalitet.

Vil du bare ha coachen, klarer du deg med Fitbit Air til 1 190 kroner.

Slik har vi testet

Jeg har brukt Google Pixel Watch 5 i en måneds tid, koblet til en Samsung Galaxy Z Fold8. Jeg har testet 45-millimeteren med LTE i farven Matte Black. Klokken er lånt av Google.