Hvorfor et bilde av en menneskecelle går viralt igjen og igjen

Det som skal være verdens mest detaljerte bilde av en menneskecelle spredte seg på sosiale medier i forrige uke. Men bildet er ikke et fotografi. Og det er ikke første gang det går viralt.

Forrige uke spredte det seg på nytt: Et bilde av en menneskecelle og påstanden «Most detailed image of a human cell to date». Bildet er detaljert. Proteiner, lipider, RNA, alt synlig.

Men bildet er ikke et fotografi. Det er en 3D-illustrasjon laget av Gaël McGill ved Harvard og animatøren Evan Ingersoll. Et så detaljert ekte foto er faktisk fysisk umulig. Molekylene er mindre enn lyset selv. McGill kommenterte saken i et intervju med Newsweek i 2022: Bildet ble stjålet fra hans portefølje, krediteringen fjernet, påstanden om at det er et foto lagt til.

Vi har ikke rettigheter til å republisere bildet, men du finner det blant annet i Instagram-innlegget under.

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av RapTV (@rap)

Artikkelen og bildet har gått viralt med samme feilattribusjon i 2021, 2022, og igjen i forrige uke. Illustrasjonen er imponerende med sin ekstreme presisjon og detaljnivå og man kan nærmest bli småreligiøs av å se hva som foregår inni oss på mikronivå. Likevel må ikke bildet forveksles med et fotografi.

Dagens teknologi, som kryo-elektronmikroskopi og superoppløsningsmikroskopi, gjør at vi kan se menneskeceller i ekstrem detalj, men så langt finnes det ingen ekte bilder som klarer å fange absolutt alt på én gang. Og i alle fall ikke i farger.

Menneskecelle fotografert. — Et faktisk bilde av cellestrukturer.IllGöteborgs Universitet

Når vi vil at det skal være ekte

Bildet av menneskecellen er den milde versjonen. I mai 2024 spredte bildet «All eyes on Rafah» seg på Instagram, et KI-generert fjellandskap med teltleirer. 47 millioner delinger. NRK Rogaland intervjuet to forskere ved Universitetet i Stavanger om fenomenet: medieforsker Luise Salte kalte det slacktivisme, engasjement uten konsekvens, mens instituttleder Tom Ryen advarte: «Det er et problem at det stadig blir mer kunstig genererte bilder når det knyttes til fakta.»

Et år senere, mai 2025, ble en serie KI-bilder av artister på Met-gallaen virale. Billie Eilish var hovedmotiv i en svart blazer med roser; et TikTok-klipp ble sett 4,4 millioner ganger. Hun var ikke der. Hun var på konsert i Amsterdam. Heller ikke Katy Perry var der, hun var på turné, men KI-bilder av henne på gallaen ble likevel virale. Perrys egen mor trodde de var ekte. NRK Kultur dekket saken og siterte Liv Hausken, professor i medier ved UiO: teknologien går så raskt at det blir stadig vanskeligere å gjenkjenne hva som er KI-generert.

Slik kan du avsløre dem selv

Da Faktisk.no publiserte sin bruksanvisning for å avsløre KI-bilder i mars 2023, var eksemplene virale Trump-arrestasjonsbilder. Slipset skiftet farge mellom bildene. Den ene hånden var større og mørkere enn den andre. Klassiske KI-tegn fra den tiden. Det var kanskje denne arrestasjonen Faktisk.no så for seg. Fasit per 29.04.2026: Trump ble president igjen i 2025.

Faktisk.no sin liste:

Sjekk hendene. KI-bilder gir seg ofte bort der: feil antall fingre, ulik størrelse.
Se etter manglende konsistens på tvers av bilder fra samme hendelse.
Bruk omvendt bildesøk.
Sjekk om etablerte medier dekker det. Spektakulære hendelser er som regel dekket. Fravær av dekning er et faretegn.

Tre år senere føles sjekklisten litt nostalgisk. I dag stemmer hender. Og slips holder farge.

Det vi sitter igjen med

Det som holder er siste punktet. Aviser og etablerte medier kan ta feil. Men heldigvis er de litt bedre på å korrigere enn algoritmen.

Newsweek korrigerte celle-bildet i 2022. Korreksjonen står fortsatt. Men algoritmen glemmer. Det føles lenger og lenger siden Will Smith spiste spaghetti.