Sandisk Portable SSD-test: Raskere enn Sandisk selv lover

Sandisk Portable SSD er den billigste av de tre nye lommediskene fra Sandisk som kom til Norge i september. Den er laget for deg som trenger fart i en disk som kan puttes rett i lommen. Denne flate, lette dingsen er fin å ha med seg.

For grønnskollingene der ute: En SSD er en type harddisk uten bevegelige deler. Der en vanlig gammeldags harddisk har en plate som spinner og en arm som leser, har SSD-en bare minnebrikker. Det gjør den raskere og mer robust. Sandisk lover at denne tåler fall fra to meter. Men jeg har inntrykk av at den kan tåle enda mer.

Personlig bruker jeg SSD-disker til å klippe film med. Ikke bare er de raskere enn vanlige disker, de henter også frem filer raskere, slik at jeg får nærmest ingen forsinkelse når jeg spiller av et klipp. Dette er helt essensielt i klippeprosessen. Jeg lager såkalte proxyfiler, altså lettere kopier av videoklippene som redigeringsprogrammet spiller av uten å hakke. Dem legger jeg på SSD-disker, og det er mest til det jeg har brukt denne, mens råmaterialet forblir på større og billigere snurredisker.

Form: Liten, lett og med løkke

Disken måler 45 x 85 x 10 millimeter. Den er like lang som et bankkort, men smalere. Det første jeg legger merke til er hvor lett den er. Den veier 33,2 gram.

Øverst sitter en løkke som gjør at du kan feste den til en snor, en karabinkrok eller sekken. Hele disken virker robust.

Disken er laget i hard plast og kjennes ut som en solid lett sak, som man ikke skulle tro kan holde en hel terabyte med materiale. Tenk at du får den med 2 TB i samme størrelse. Det er ganske vilt.

Sandisk oppgir ingen vanntetthet for denne modellen. Det har bare de to dyrere søsknene, som er IP65-sertifisert og tåler vannsprut.

I esken ligger en kjempekort USB-C-kabel. Den er kort nok til at disken kan ligge rett ved siden av laptopen uten at ledningen slenger over bordet, og den tar ingen plass i sekken. Praktisk. Kabelen har USB-C i begge ender.

Hastighet: Hvor rask er egentlig Sandisk Portable SSD?

Jeg har målt farten med CrystalDiskMark, et gratis Windows-program som skriver en testfil til disken og leser den tilbake. Farten oppgis i MB/s, megabyte i sekundet.

Den øverste raden er den Sandisk måler seg på. SEQ1M betyr sekvensiell i blokker på én megabyte, altså at disken leser eller skriver én lang, sammenhengende blokk.

Her leste den 1 055,35 MB/s, litt mer enn de 1 000 MB/s Sandisk lover. Skrivefarten var 963,09 MB/s. Sandisk oppgir ikke skrivefart for denne modellen, bare at den er lavere enn lesefarten. Ikke store forskjellen, altså.

Q-en står for kø og forteller hvor mange forespørsler maskinen sender til disken samtidig. T1 betyr at bare én tråd i programmet gjør jobben. Med åtte i køen får disken jobbe med flere ting parallelt. Står det bare én i køen, må den vente på svar før neste forespørsel kommer, og da faller farten til 693,05 MB/s.

Sammenlignet med min Kingston SSD på 2 TB er det ikke store forskjeller. Du kan med andre ord godt gå for en billigere SSD. 1 TB-versjonen av Kingston XS1000 er rundt 500 kroner billigere enn Sandisks disk.

RND4K betyr tilfeldige småbiter på fire kilobyte, spredt rundt på disken. Det er slik det ser ut når du åpner en mappe med tusenvis av bilder eller dokumenter. Her faller farten kraftig, ned til 23,28 MB/s når disken må ta dem én og én. Alle SSD-er taper fart på denne testen, fordi hver lille fil krever sin egen runde frem og tilbake.

Windows viser forøvrig 931 GiB, ikke 1 000 GB. Ingenting mangler. Sandisk regner én terabyte som 1 000 000 000 000 byte, mens Windows deler på 1 024 istedenfor 1 000 for hvert ledd.

Disken kobles til med USB 3.2 Gen 2, som overfører 10 gigabit i sekundet. USB-C-porten på laptopen min er en USB4-port på 40 gigabit, fire ganger så rask. Det var altså disken, og ikke porten, som satte grensen i testen.

Hastighet: I praksis

Men da jeg kopierte 102 filer fra filmarkivet på laptopens egen SSD, holdt Windows jevnt rundt 600 MB/s. Grafen var nesten flat hele veien. Jeg har ikke merket at den blir varm.

Det er lavere enn toppfarten i CrystalDiskMark, men ikke langt unna skrivefarten på 698,54 MB/s i den andre raden, den som ligner mest på en vanlig kopi.

Bruksområder: Til kameraet

Mange kjøper slike disker for å koble dem rett på kameraet og ta opp video direkte til disken. Den bruken har jeg ikke fått testet, for jeg har ikke et kamera som kan ta opp til en ekstern disk over USB-C.

Disken holder også til videoredigering. Sandisk regner med ti minutter 12K-video i Blackmagics råformat BRAW, og testfilen deres er på 84,30 GB. Er det ti minutter, blir det rundt 140 MB/s når filen spilles av, en femtedel av det disken klarte med én stor fil i CrystalDiskMark. Det gjelder riktignok et sterkt komprimert opptak. Med mindre komprimering blir filene langt tyngre.

For de fleste opptak er det derfor sjelden disken som gjør at folk klipper med proxyfiler. Det er maskinen, som sliter med å pakke opp så tunge filer mens de spilles av.

Sammenligning: Storebrødrene er større

Sandisk Portable SSD er den minste av de tre. Extreme Portable SSD er like lang, men seks millimeter bredere og veier 46,9 gram. Extreme PRO er en annen størrelse: 110 millimeter lang og 65,2 gram, nesten dobbelt så tung som disken jeg har testet.

Kapasiteten endrer ikke størrelsen. Ifølge Sandisks datablader har 500 GB-, 1 TB- og 2 TB-versjonen av Portable SSD de samme målene.

Extreme PRO er den eneste av de tre som kan bruke hele USB4-porten på laptopen min. Portable SSD bruker bare en fjerdedel av den.