Innhold
Faren for utenlandsk valgpåvirkning øker etter de store endringene i USA. Trump-administrasjonens stadig tettere forbindelser til Putin-regimet kan ha fatale konsekvenser for Norge. Er vi ikke på vakt nå, kan vi risikere både utenlandsk påvirkning i høstens stortingsvalg, og dataangrep på kritisk infrastruktur og næringsliv.
Nytt amerikansk fokus
Kort tid før Donald Trump, JD Vance og Volodymyr Zelenskyj braket sammen i Det ovale kontor, hadde Trump beordret forsvarsminister Pete Hegseth til å pause planlagte dataangrep mot Russland.
Fra sin base i Fort Meade Maryland har US Cyber Command og National Security Agency lenge vært USAs viktigste våpen i kampen mot utenlandske dataangrep. Angrepene kommer hovedsakelig fra USAs tradisjonelle rivaler som Kina, Nord-Korea og Iran. Russiske dataangrep fikk for alvor oppmerksomhet under presidentvalget i 2016 da boter og hackere forsøkte å påvirke valget i Donald Trumps favør.
US Cyber Commands dataangrep mot Russland, som har til hensikt motvirke spionasje og angrep på kritisk infrastruktur, har vært intensivert siden da.
Samtidig har USC økt sitt internasjonale samarbeid. I desember 2021 reiste en delegasjon til Kyiv for å hjelpe ukrainske myndigheter med å beskytte seg mot russiske dagangrep. Dette samarbeidet har fortsatt etter at Russlands invasjon av Ukraina startet året etter.
Les også: Musk ville «redde» Wilmore og Williams, men kan ha fått nei av Biden-administrasjonen
Fjerner Russland fra liste
Nå har Pete Hegseth pauset Cyber Commands dataangrep mot Russland. En talsperson fra det amerikanske forsvarsdepartementet uttaler til Washington Post at pausen hovedsakelig er et ledd i den diplomatiske prosessen som skal få Russland tilbake til forhandlingsbordet.
Dette skjer samtidig som at Trump-administrasjonen fjerner Russland fra listen over land som utgjør datasikkerhetstrusler mot USA. Ifølge The Guardian har Cybersecurity and Infrastructure Security Agency (CISA), som overvåker dataangrep mot USA, mottatt et nytt direktiv hvor Russland ikke er listet som en betydelig trussel.
Dette er prioriteringer som har sjokkert ansatte ved både USC og CISA.Til tross for at amerikanske myndigheter forsikrer om at datasikkerhet er høyt prioritert hos forsvarsdepartementet, er ekspertene enige.
Endringene som nå skjer, vil svekke amerikansk datasikkerhet og gjøre det betydelig lettere for Russland å gjennomføre dataangrep mot USA.
Gjør Europa sårbar
Svekket amerikansk datasikkerhet gjør at Trump-administrasjonen virkelig kommer over på Vladimir Putins side. Som demokraten Chuck Schumer uttalte mandag gir Trump Putin nærmest et fripass til å digitalt angripe USA.
Konsekvensene av denne utviklingen er derimot ikke isolert til bare å gjelde USA, og den burde bekymre oss. Om Russland er mindre prioritert av amerikanske myndigheter gir det Putins regime større muligheter til å angripe Europa, inkludert Norge, digitalt.
I 2022 meldte både E-tjenesten, PST og Nasjonal sikkerhetsmyndighet at dataangrep fra Russland bare økte i omfang, og at de stadig ble mer avanserte. I 2024 uttalte Nasjonal sikkerhetsmyndighet videre at det heldigitale norske samfunnet, og etterspørselen etter norsk gass, setter Norge i en særposisjon som gjør Norge attraktive for angrep.
Prioriter datasikkerhet
Forsvarets forskningsinstitutt konstaterte i forrige uke at faren for utenlandsk valgpåvirkning øker. Denne trusselen er enda mer reell etter endringene i USA. Trump-administrasjonens stadig tettere forbindelser til Putin-regimet, og pausen i dataangrep mot Russland, kan få fatale konsekvenser for Norge.
Er vi ikke på vakt nå, kan vi risikere utenlandsk påvirkning i høstens Stortingsvalg, dataangrep på kritisk infrastruktur og næringsliv.
Det er ingen grunn til å tro at russiske myndigheter ikke skal bruke pusterommet de nå får. Nå som USAs motstand mot russiske dataangrep ser ut til å svekkes, må både Europa og Norge forberede seg på en større digital trussel fra øst.
Forsvaret har påpekt etterslep innen modernisering av teknologi og digital samhandling. Derfor må digital sikkerhet prioriteres høyt nå som forsvaret skal rustes opp.
Les også: India tar grep mot Kina: Bannlyser 119 apper
