I Norge er det mange ikke-digitale og lite digitale. En stor andel av dem er eldre. En digital alderdom byr på utfordringer, men også noen fordeler. I første sak i serien «Vidunderlige digitale verden» har vi snakket med Pensjonistforbundet.
Mange trenger hjelp med digitale løsninger
Norge har en aldrende befolkning, og for mange eldre har den raske digitaliseringen av samfunnet skapt ulike problemer. Det forteller Anne Kari Minsaas. Minsaas arbeider som prosjektleder i Pensjonistforbundet og har velferdsteknologi som et av sine arbeidsområder.
Våre medlemmer er like forskjellige som befolkningen ellers; det er mange som
Anne Kari Minsaas
behersker digitale løsninger – og også driver kursvirksomhet for andre! – og mange som synes digitale løsninger er en utfordring.
Utfordrende digital alderdom
Har dere inntrykk av at deres medlemmer opplever digitaliseringen som utfordrende eller problemfritt?
Undersøkelser viser at det er så mange som 600.000 mennesker i Norge som er ikke-digitale eller lite digitale. Mange av disse er eldre, som ikke vokste opp med eller jobbet med digitale løsninger.
Dette gjør at det er et stort behov for informasjon og opplæring rettet mot eldre. Pensjonistforbundet er også opptatt av at det må være analoge løsninger der det er hensiktsmessig. Utfordringene er at digitale løsninger kan skape begrensninger for informasjonstilgang, deltakelse i samfunnet og aktivitet.
Eksempler er at man ikke skjønner hvordan man skal betale for parkering eller bussen, bestille mat med QR-kode eller finne billetter til et arrangement.
Å være ikke-digital begrenser også tilgangen til helseinformasjon som berører egen helse og muligheter som finnes via apper og annet. Det er ikke alle som har pårørende som kan bidra med hjelp.
Minsaas påpeker også at det i noen tilfeller har vært digitale løsningen som har skjøvet eldre ut av viktige beslutninger og prosesser.
Da det var folkeavstemming om oppdelingen av Innlandet fylke i 2022 var valgdeltakelsen svært lav. Avstemmingen var heldigital, noe som sannsynligvis førte til at mange ikke-digitale deltok.
Ikke-digitale opplever også utfordringer med betalingen av skatt og manglende tilgang på kommunikasjon i offentlige intuisjoner som NAV.
Les også: Ny undersøkelse: Amerikanere lider av predigital nostalgi
Digitaliseringen har også positive sider ved seg
Til tross for at det digitale Norge byr på sine utfordringer, er Minsaas klar på at mange gode og fordelaktige løsninger finnes.
Forventingene fra politikere er at alle i større grad skal ta ansvaret for egen alderdom, og dette innebærer forebygging for å bo trygt hjemme. Det er viktig at vi kjenner til løsninger og helseapper, som kan bidra til å gjøre livet tryggere og mer aktivt.
Jeg tenker for eksempel på helseklokker med GPS, laste ned 113-appen på mobilen, høreapparat med lydforsterker på brannalarm og dørklokke, holde kontakten med familie og venner via digitale flater med mer.
Vi mener det er positivt at vi i Norge har gode digitale løsninger som bidrar til å forbedre helsetilbudet. Det er likevel viktig at ikke bosted blir avgjørende for hvor gode helsetjenester du får.
Ikke alle kommuner har tatt i bruk velferdsteknologi, mens andre kommuner har kommet svært langt i å tilby gode tjenester til sine innbyggere.
Teknologi er bare en liten del av en helhetlig helsetjeneste, men for å skape gode tilbud i alle kommuner er det nødvendig med øremerkede midler, forankring hos administrasjonen og politikere, opplæring av ansatte og informasjon og opplæring av brukere.
Kurs, teknologiambassadører og hjelpetelefon til de ikke-digitale
Pensjonistforbundet arbeider aktivt for å komme digitaliseringen i møte. Dette arbeidet tar form i kurs, teknologiambassadører og en egen hjelpetelefon.
Pensjonistforbundet driver utstrakt kursvirksomhet, både i samarbeid med Seniornett, men også i samarbeid med lokale pensjonistlag. Kursholdere er i alle aldre, og det er veldig fint når generasjonene kommer sammen.
Vi opplever sjelden en generasjonskløft, men ser at ungdommen er litt mer fingerferdige. Pensjonistforbundet kurser frivillige eldre i tema velferdsteknologi, og har ca 300 frivillige på landsbasis som vi kaller teknologiambassadører.
Vi informerer ved ulike arenaer om velferdsteknologi og motiverer eldre til å ta hjelpemidlene i bruk. Vi deltar også i prosjekter og med brukerstemmen i andre fora. Dette anser vi som et viktig bidrag i det forebyggende helsearbeid.
Pensjonistforbundets smarttelefon kan nås på: 22 600 700.
