Innhold
Studie viser at hjerneaktiviteten daler når vi bruker kunstig intelligens (KI) som hjelpemiddel. Muligens hemmer feil bruk av ChatGPT hjernens utvikling.
I en studie ved MIT Media Lab delte forskere 54 testobjekter inn i tre grupper. De tre gruppene ble bedt om å skrive artikler med hjelp av enten ChatGPT, alminnelig søk på Google, eller uten hjelpemidler i det hele tatt. De som skulle bruke ChatGPT fikk kun bruke språkmodellen til å skrive artikler, og ingenting annet. De som fikk bruke Google kunne søke på gamlemåten, mens den siste gruppen, måtte støtte seg til intet annet enn sin egen hjerne.
Forskerne overvåkte deltagernes hjerner med EEG-skanninger. På den måten kunne de lese av hjerneaktivitet i 32 områder av hjernen. Skanningene viste at hjerneaktiviteten var ganske annerledes hos testpersonene som fikk bruke kunstig intelligens, enn fra resten av deltakgerne. Dessuten, og ikke overraskende, ble oppgavene produsert av de som bruke språkmodellen som assistent, ganske like. To lærere som gikk igjennom oppgavene, kalte dem “sjelløse”.
Les også: Vær forsiktig med Booking.com i sommer
Ble rene promptskrivere
Ikke så overraskende viste de som fikk hjelp av ChatGPT til å skrive oppgaver, den laveste hjerneaktiviteten. Etterhvert som de jobbet med språkmodellen viste EEG-skanninger at hjerneaktiviteten systematisk avtok. De underrpesterte både nevralt, linguistisk og adferdsmessig. Og innen de leverte sin tredje oppgave fikk de ChatGPT til å skrive omtrent alt sammen. Med andre ord, reduserte de seg selv raskt, til rene promptskrivere.
De som ikke fikk bruke noen hjelpemidler, hadde derimot den høyeste hjerneaktiviteten. Spesielt hadde de høy aktivitet i alpha, theta og delta-frekvensene, som er forbundet med kreativitet, hukommelse og semantisk prosessering. Da de ble bedt om å skrive om sin egen artikkel, husket de langt mindre av det de hadde levert, enn det kontrollgruppen som ikke hadde brukt hjelpemidler, gjorde.
Som forskerne understreker, har man gjort lignende studier før, med bruk av søk, GPS og andre digitale hjelpemidler. Når vi bruker slike hjelpemidler, minsker hjerneaktiviteten. Vi overlater mer av tenkningen til datamaskinen og jobber mindre på egenhånd.
Hva når elever bruker ChatGPT i stor stil?
Her i Norge har kunstig intelligens forlengst inntatt skolen. Allerede har elever på ungdomsskoler i Oslo tilgang på ulike samtaleroboter i forskjellige fag, som svarer på det de lurer på. Robotene kan skreddersys av læreren, og er programmert til ikke å svare på noe utenomfaglig. Slik kan lærerne selv bidra til å automatisere bort sin egen jobb i bytte mot mindre personlig, men muligens mer individuell robotundervisning.
Med én milliard norske kroner øremerket forskning på kunstig intelligens forsøker politikerne å akselerere overgangen til et KI-drevet samfunn. Men bruk av kunstig intelligens kan gi uønskede kognitive og psykologiske konsekvenser, som vi foreløpig ikke har god nok oversikt over.
Studien ved MIT viser dessuten at det store språkmodeller potensielt sett kan hemme læringen, spesielt for unge mennesker med hjerner som er i rask utvikling. Den umiddelbare responsen og problemløsingen som kunstig intelligens bidrar med, gjør at vi ikke trenger å tenke selv, i like stor grad som før.
Flere studier
MIT-studien er foreløpig ikke fagfellervurdert, og den var av forholdvis beskjeden størrelse. Likevel så studiens forfatter Nataliya Kosmyna så det som nødvendig å offentliggjøre resultatene for å øke fokus mot de potensielle skadevirkningene med ukritisk bruk av kunstig intelligens.
«Det som virkelig motiverte meg til å publisere det nå i stedet for å vente på en full fagfellevurdering, er at jeg er redd for at om 6–8 måneder vil en eller annen beslutningstaker finne på: ‘La oss lage GPT-barnehage.’ Jeg tror det ville vært helt feil og skadelig,» sier hun. «Hjerner som er under utvikling, er mest utsatt.»
En annen studie utført ved MIT tidligere iår, viser at jo mer folk bruker ChatGPT, jo mer ensom føler de seg. Enda en studie viste at folk ble mer produktive, men mindre motivert i arbeidet. Med andre ord, før vi vet mer, er det god grunn til å ha en restriktiv tilnærming til kunstig intelligens.
