En konservativ tenketank sier de vil hindre spredningen av antisemittisme på Wikipedia. Det kan bety slutten på anonymitet for bidragsytere og begrenset informasjon på verdens største internetleksikon.
Wikipedia: et partisk nettsted?
Wikipedia, kjent som «den frie encyklopedi», har over 62 millioner artikler på nesten alle verdens språk. Nettstedet er kjent for at artiklene hovedsakelig skrives og redigeres av frivillige uten at det er redaktører involvert.
Wikipedia har samtidig blitt en slagmark der ulike bidragsytere redigerer hverandres artikler i et forsøk på å få frem ulike budskap. I Norge har blant annet samfunnsdebattanter som Danby Choi og Hanne Nabintu Herland opplevd at deres Wikipedia-artikler ofte redigeres slik at de tillegges meninger de ikke har.
Artikler om enkelte begivenheter, både pågående og historiske, har blitt omskrevet så mye at Wikipedia har tatt grep.
I 2024 skapte det oppsikt da Wikipedias hovedredaktører ble enige om at den jødiske borgerrettighetsorganisasjonen Anti-Defamation League (ADF) ikke lengre kunne betraktes som en troverdig kilde til sitering i Wikipedias artikler om den pågående krigen mellom Israel og Hamas.
Avgjørelsen til Wikipedia skapte mye oppstandelse i amerikansk offentlighet med beskyldinger om at nettleksikonet var venstreradikalt, for sympatisk med plestinerne og antisemittisk.
Nå har den konservative tenketanken The Heritage Foundation lagt frem planer for hvordan disse påståtte antisemittiske bidragsytere skal «identifiseres og tas».
Det kan ha stor betydning for det frie ytringsrommet på Wikipedia og samtidig påvirke informasjonen som vil være tilgjengelig for norske Wikipedia-brukere.
Les også: Nå vil de ha fullt innsyn
Sterke Trump-tilhengere
The Heritage Foundation ble for alvor kjent før presidentvalget i 2024 da lekkasjer avslørte tenketankens politiske initiativ, «Project 2025». Det 900-sider lange dokumentet kan betraktes som en langsiktig plan for hvordan tenketanken ser for seg et fremtidig, mer konservativt USA, styrt av Donald Trump.
I følge «Project 2025» burde presidenten har betydelig mer makt over statsapparatet, abortrettigheter begrenses og kristendommen ha en tydeligere rolle i samfunnet.
Donald Trump, som tidligere hadde skrytt av Heritage Foundation, hevdet før presidentvalget at han ikke var enig i «Project 2025» og ikke kjente til initiativet. Det samme gjorde JD Vance, USAs nye visepresident.
Men Trump og Vance sine forbindelser til Heritage Foundation kan derimot ikke underslås. Under en Heritage Foundation-sponset middag i 2022 snakket Trump varmt om tenketanken og uttalte at de la grunnlaget for hvordan USA vil se ut når han var tilbake med makten.
Samme år som «Project 2025» ble lansert skrev også JD Vance forordet til boken «Dawn’s early light», forfattet av Kevin Roberts, lederen av Heritage Foundation. Forbindelsene mellom Trump og Vance er altså sterke, til tross for at begge har forsøkt å distansere seg fra tenketanken.
Det er nå samme tenketank som ønsker å «rydde opp» på Wikipedia, alt i en kamp mot antisemittiske holdninger. For å identifisere bidragsytere tenketanken ikke liker, foreslår Heritage Foundation at ansiktsgjenkjenningsteknologi kan brukes til å identifisere bidragsytere. De foreslår også å bruke hacking slik at databaser med brukernavn og passord kan etableres.
Dette truer det Wikipedia kanskje er mest kjent for: anonymitet. Skulle forslaget til Heritage Foundation falle i smak hos Trump og Vance, trenger de heller ikke se langt etter støttespillere.
En av Trumps næreste allierte, Elon Musk, har lenge vært svært kritisk til Wikipedia og oppfordret offentligheten til ikke å donere penger til det han kaller «Wokepedia».
En truet encyklopedi
Verdens største nettleksikon går en skjebnesvanger tid i møte. Wikipedia har lenge fått kritikk, ofte rettmessig, for å være partisk og unyansert. Men medisinen som nå lanseres fra Donald Trumps nære allierte vil gjøre Wikipedia til et nettleksikon der kun deres holdninger er tolerert.
Får Heritage Foundation gjennomslag vil ikke Wikipedias brukere og bidragsytere lengre kunne redigere anonymt. De som redigerer og bidrar, også fra Norge, må da forvente å bli både identifisert og overvåket.
Wikipedia har flere ganger blitt anklaget for å være partisk og unøytral. Men blir skribentene og bidragsyterne overvåket står prinsippene om anonymitet i fare.
Det knuser alle illusjoner om nøytralitet på verdens største nettleksikon. Resultatet er en ufri encyklopedi.
