Samsung Galaxy Z Fold8 Ultra test: Nå skjønner jeg Samsung

Endelig kom tvilling-SIM-kortet i posten. Samme nummer i to telefoner: iPhone 16 Pro Max, som jeg har brukt de siste to årene, og Galaxy Z Fold8 Ultra. Selve byttet fra Apple til Android var i grunnen nokså enkelt.

Men først kom ikke meldingene fra folk med iPhone fram til Folden. Fryktelig irriterende.

Jeg måtte skru av iMessage. Det samme måtte jeg gjøre med FaceTime. Og jeg måtte faktisk gjøre det på ALLE Apple-enhetene jeg eier. En iPad, en iPhone og en MacBook. Så begynte meldingene å tikke inn på Samsung-telefonen. Endelig. Men kan jeg omvendes fra Apple til Samsung?

Galaxy Z Fold8 Ultra er arvtakeren til Galaxy Z Fold7. Samme høye, smale form, samme vekt. Navnet kan forvirre. Den vanlige Galaxy Z Fold8 er en ny, kortere og bredere telefon. Ultra er den høye. Den som ligner Fold7.

Utenpå er lite nytt. Sammenbrettet er den 8,9 millimeter tykk, akkurat som Fold7. Innerskjermen er skarpere og har fått et belegg mot gjenskinn. Ultravidvinkelen har gått fra 12 til 50 megapiksler. Batteriet er større og lader raskere. Hovedkameraet og teleobjektivet er de samme som på Fold7.

Jeg synes kameraet er ganske bra. Det er pro-innstillinger der du kan ta bilder i RAW, og du kan filme i proffformater som APV og Log. Så det er jo ordentlig heftig. Men her deler jeg bilder som er uredigerte, på lavest antall megapiksler. Rett og slett fordi jeg tror det er slik folk flest vil bruke telefonen:

Det går an å zoome fryktelig langt inn. Men da blir bildet etter hvert grøtete. Jeg foretrekker standardkameraet.

Et bilde på 200 megapiksler er enormt. Instagram viser bare en brøkdel, og selv de vanlige bildene på 12 megapiksler har flere piksler enn en 4K-TV kan vise.

Det er gøy at det finnes. Men det er overkill for det aller meste.

På et vanlig kamera gjør du bakgrunnen uskarp ved å åpne blenderen, altså åpningen i linsa. Vil du ha uskarp bakgrunn på Folden, må du bruke portrettmodus. Da er det programvaren som lager uskarpheten.

Selfie med hovedkameraet

Det er vondt å forsøke et liv i et annet økosystem enn det du er vant til. Men jo lenger jeg befinner meg i Samsungs økosystem, jo mer forstår jeg dem som sverger til Samsung.

Det som snudde det for meg, er at du kan løse alt ved hjelp av KI-assistenter. Slik er det ikke på Apple.

Apple løser en del ting penere rett ut av boksen. Men der Apple stopper deg, lar Samsung deg justere alt.

Ta lommelykta. Den bruker jeg overraskende mye, og den løser Apple pent. Penere enn Samsung. På iPhone åpner den seg i en liten boks der du drar for å gjøre lyset bredere eller sterkere. På Samsung? Joda, du kan justere lysstyrken, men da må du vite at du skal holde inne knappen. Det tar litt lengre tid og er litt mindre elegant. Heldigvis kunne jeg fikse lommelykta med en KI-assistent. Nå virker den slik jeg liker det.

Samsung bygger på Android, og Android lar deg styre telefonen utenfra. Skrur du på utviklermodus, kan du faktisk koble den til en PC med USB og styre den derfra. Du kan be en KI-assistent organisere telefonen slik du vil. Det er sikkert ikke mange som gjør dette. Ennå. Men dere kommer nok etter.

I denne testen fikset jeg for eksempel Geekbench, 3DMark, testvideo og batteriavlesning ved hjelp av en KI-assistent fra PC-en. Dette går ikke med iPhone-ene jeg eier.

Rett ut av boksen vinner Apple på en del områder. Men vil du endre på ting, da vinner Samsung. Det meste gjør du i Good Lock, en gratis app fra Samsung som ikke er installert fra før.

Med samme lagring som testeksemplaret vårt, 1 TB, er iPhone Duo dyrere enn Ultra til veiledende pris. Dessuten har Ultra falt i pris hos enkelte forhandlere siden august. Kunne jeg kjøpe Duo i morgen, ville jeg vært nysgjerrig. Men jeg har faktisk begynt å like den større varianten. Jeg trodde jeg skulle foretrekke formen til den lave, tjukke Z Fold8. Nå vet jeg neimen ikke lenger. Jeg har jo også vært en av dem som har kost seg med Pro Max, den største iPhone-en. Men jeg må nok innrømme at jeg foretrekker formfaktoren til Z Fold8 (ikke Ultra).

Duo er også tykkere og tyngre enn Ultra. Til gjengjeld er Duo tett mot både vann og støv (IP68). Ultra har IP48. Det betyr at den tåler vann, men den er bare beskyttet mot partikler som er større enn én millimeter. Du kan tenke på det slik: Duo er sannsynligvis det beste valget om du er mye på stranda.

Har du Mac, iPad og AirPods, er Duo den enkle veien. Men blir du pirret av at du kan justere alt selv? Og kanskje spare noen kroner? Da kan Ultra være noe for deg.

For meg blir veien tilbake til Apple lengre for hver dag som går. Jeg har blitt helt avhengig av å koble KI-assistenter rett i maskinvaren. Kan jeg leve uten det?

Film blir bare litt større på Folden enn på iPhone. Innerskjermen er mye større, men filmbildet blir bare rundt en tredel større. Grunnen er at skjermen er nesten kvadratisk. Holder du telefonen på tvers, fyller en vanlig film rundt 60 prosent av den. Resten er svarte felt over og under.

Netflix lar deg zoome filmen inn til den fyller skjermen. Det er et tveegget sverd. Er du opptatt av design, får du et annet utsnitt enn det skaperne har valgt. Men du får fullskjerm:

Ser du mest film, er den bredere Galaxy Z Fold8 kanskje et bedre valg. Innerskjermen der har formatet 4:3, som et nettbrett.

Bretter du Ultra som et telt, spiller filmen på ytterskjermen:

Det er digg når skjermen deler seg av seg selv på de riktige tidspunktene. Du skriver en melding til høyre, og oversikten over samtalene ligger til venstre. Nyttig.

Du ser bretten i riktig vinkel. Men ikke mye. De jeg har vist den til, er imponert. Hvor er bretten, spør de. Jeg er også imponert. Og ja, den er lett å åpne.

Veldig rask. Modellen vi har testet, har 16 GB minne. De to mindre har 12.

I Geekbench 7, et vanlig måleprogram, fikk den høyere poeng på én kjerne enn en bærbar PC vi har testet.

Det er egentlig vilt hvor kraftige telefonene våre har blitt. Dette er en telefon. Den er fire millimeter tykk når den er brettet ut, og den har ingen vifte.

Ja, utenpå. Den kjennes varm når den jobber tungt. Og den blir tregere: Etter tjue minutter med tung gaming yter den halvparten.

Den starter raskt. Så kjørte vi 3DMark, en tung grafikktest, tjue ganger på rad. Første runde ga 6 352 poeng. Fra runde tolv lå den rundt 3 100, og der ble den liggende. Bildet gikk fra flytende til hakkete.

Batteriet inni ble aldri varmt. Det holdt seg rundt 39 grader.

Ellers har jeg ikke merket at den blir varm til det jeg bruker den til.

Det kommer an på bruken. Med fullt batteri torsdag morgen varte den til fredag ettermiddag. Da hadde jeg brukt telefonen til skikkelig tungt arbeid, fra KI til fotoredigering. I perioder der jeg ikke bruker den like aktivt, varer den i to til tre dager.

Ser du bare film, holder den et helt døgn. Vi spilte av samme film i ring til batteriet var tomt. Det tok 24 timer og 9 minutter.

Det ER masse nyttig KI bygget inn. Jeg har testet en del av det, men jeg kommer alltid tilbake til at jeg vil ha mine egne KI-løsninger. Heldigvis åpner Samsung for det, og jeg kan koble min egen KI-assistent rett inn i telefonen via PC og USB.

Forskjellen er formen. Fold8 er kort og bred, med en innerskjerm i formatet 4:3. Den er lettere, men den er også tykkere sammenbrettet, og den har ikke teleobjektiv. Ultra er høy og smal, med større batteri og et ekstra kamera med 3x zoom.

De fleste jeg har snakket med er enige om følgende: Velg Fold8. Det er noe med formfaktoren som er veldig tiltalende. Etter en stund med Ultra, den store, er jeg litt usikker. Den lille er mer elegant. Men Ultra er digg. Litt amerikansk. Større. Står valget mellom de to formfaktorene, ville jeg nok valgt Fold8.