JBL Tour One M3: Hodetelefoner som gjør noe helt nytt

JBL skal ha for å å gjøre noe nytt. Noe som rister litt i hodetelefonbransjen og som får de fleste til å stoppe opp. Medfølgende til deres nye hodetelefoner JBL Tour One M3 er en egen liten fjernkontroll som lar deg kontrollere hodetelefonene uten å ta opp telefonen. Men har vi egentlig bruk for enda en skjerm?

Pris

First things first. Det er så mange produsenter av hodetelefoner at man som forbruker nærmest kan velge det nøyaktige paret som passer ens preferanser. De siste årene har de også blitt dyrere. JBL Tour One M3 med fjernkontroll koster for øyeblikket kun 1990 kroner hos Komplett.no. Tidligere kostet de over 4000 kroner.

Ikke en ubetydelig pengesum for de fleste. Men helt gjennomsnittlig likevel. Fjernkontrollen trekker prisen noe opp. Så hva er det egentlig denne kan, som man skal betale 500 kroner ekstra for? Og ikke minst: Trenger man den?

Fjernkontroll?

Vi har allerede vært borti JBLs lille fjernkontroll i form av etuiet til øreproppene JBL Tour Pro 2 og 3. Den lille saken har en bitteliten skjerm som man åpner ved å stryke over. På denne kan du velge innstillinger for støykansellering, EQ, du kan sette timer og bruke den som lommelykt (skjermen blir hvit).

Men viktigst av alt er denne kan kobles til eksterne lydkilder slik at du for eksempel kan lytte til platespilleren din med JBLs blåtannhodetelefoner. Med AUX til USB-C gjør du hvilken som helst gammeldags AUX-plug til en trådløs lydkilde.Du kan også koble hodetelefonene til skjermen på flyet, om du for eksempel flyr transatlantisk. Eller til PCen slik at du får forsinkelse lik nærmest null. Perfekt om du spiller spill.

I det hele tatt gir denne lille saken hodetelefonene en fordel. Å kunne koble til den gamle Gameboy’en for eksempel, er helt prima.

Silent Disco

På senderens lille skjerm kan du styre musikkavspilling, samtaler, EQ og sende lyd til et ubegrenset antall Auracast-enheter. Slik kan for eksempel en lydkilde spilles av på flere hodetelefoner samtidig. Du kan invitere til silent disco!

Muligheten for å høre på samme greie forsvant jo litt da man gikk fra kablet til trådløse hodetelefoner. Men med JBLs fjernkontroll er det tilbake. Så fremt man har flere enheter med Auracast-støtte. JBL jobber for at ting skal fungere bedre sammen på tvers av merker, og det er bra.

Det er ikke så ofte jeg bruker disse funksjonene. Men jeg er glad de eksisterer. Og den lille enheten (det kan være smått irriterende med enda en dings i lommen) oppbevarer jeg i hodetelefonenes etui sånn at den er tilgjengelig når jeg skulle trenge den. Spesielt på lange flyreiser, er det fint å kunne koble til skjermen i setet foran. Og hadde jeg hatt mer tid til å spille, er jeg sikker på at jeg hadde satt pris på muligheten for minimal forsinkelse.

Men jeg har to barn, snart tre, og da blir det ikke mye tid til sånt. Uansett er den lille senderen et gøyalt innslag i et ellers lite innovativt produktsegment. Det kan også varsle deg når du får meldinger

Senderen er også så liten at man fint kan ha den i lommen. Ulempen er at den er lett å miste.

Komfort

Første gang jeg prøvde JBL Tour One M3 på lansering i London i mars, ble jeg straks imponert over hvor komfortable hodetelefonene er i bruk. De sitter ikke løst, men de presser heller ikke for hardt på ørene og putene er gode og myke. Disse gir også god passiv støykansellering.

Jeg kan gå med disse på hodet ganske lenge uten at det blir ubehagelig. Det er godt når batteritiden er på hele 70 timer – mer enn noen andre hodetelefoner jeg har vært borti. Lading i fem minutter gir hele fem timer bruk. Disse lader kjemperaskt.

Hodetelefonene kommer i svart, blå og mocha. Jeg tester blå, men skulle gjerne sett hvordan de ser ut i sort. På bilder ser de svært fine ut. JBL Tour One M3 i blå vinner ikke Teknokratiets pris for design. Men i svart ser de fine ut. Uansett ser både Sony WH-1000XM6 og Sonos Ace hakket bedre ut.

Lyd

Iår har JBL installert sine nyutviklede 40 mm Mica Dome-drivere i Tour One. Disse er innstilt for å levere dyp bass, balanserte mellomtoner og krystallklare høye toner. Når jeg sammenligner JBL Tour One M3 med Sonys nye WH1000-XM6 skriver jeg dette:

Sammenlignet med nye JBL Tour One M3 er lydbildet i Sony WH-1000XM6 ganske likt, men jeg synes Sony sine låter hakket bedre. Lyden er kanskje noe mer nyansert, og jeg merker at diskanten i JBLs hodetelefoner enkelte ganger kan bli litt ubehagelig på høye volum. Bassen er kraftig i begge, og begge spiller svært bra, men Sony stikker av med seieren for mine ørers vedkommende.

JBL Tour One M3 når med andre ord ikke helt opp ntil Sonys nye. Men det er mye å hente på å justere EQ i appen. Et tips: Sett EQ til Jazz. Da blir lyden brått mye bedre enn den er på standardinnstillingen.

JBL gir deg stort spillerom til å justere lyden etter egne preferanser og jeg har isolert sett ingenting å utsette. Den låter fyldig, skarp og høy, dog med litt vel skarp diskant før man justerer EQ. Hadde det ikke vært for at jeg akkurat har testet Sony WH-1000XM6, hadde jeg sikkert gitt disse 10/10. Men Sonys nye er i mine øyne, hakket bedre.

Samsitid mangler Sony essensielle ting som avspilling via kabel. De har dessuten ikke halvparten så god batteritid. Hva som er viktigst er opp til deg å bedømme. Lyden i JBL Tour One M3 er veldig fin, når du bare får justert den litt. Du kan også spille av tapsfri lyd via USB-C. Og via Bluetooth 5.3 kan du spille SBC, AAC, LDAC, og LC3 og analog lyd via AUX til USB-C.

Støykansellering

JBL Tour One M3 har mange knapper, i tillegg til at siden av den høyre klokken er trykkfølsom. Det er denne du bruker til å sette på pause og bytte sang. Det er litt fort gjort å komme borti, men det lærer man seg raskt å unngå. Jeg liker godt at det er mange knapper.

Det er knapp for volum, og istedet for den vanlige knappen man holder inne for å skru hodetelefonene på, er påknappen en skyvebryter. Derfor vet du godt om hodetelefonene er på eller ikke. NB: De skrur seg ikke av av seg selv, dersom du går fra dem påskrudd. Det er også egen knapp for støykansellering.

Hodetelefonene har tre ulike modus for hvor mye lyd som skal slippe igjennom. Med støykansellering blir det svært stille. Ja, nesten helt. Ifølge Soundguys er de jevngode med Sony WH-1000XM6 hva angår støykansellering. Det er også mitt inntrykk.

True Adaptive Noise Cancelling 2.0 justerer seg automatisk til omgivelsene. Åtte små mikrofoner måler lydene rundt deg for å sikre at det ikke kommer inn uønsket støy. Beamforming-teknologi og AI-algoritmer sikrer klar tale, selv om det støyer rundt deg.

De har naturligvis også en modus kalt «ambient aware» som tar opp lyd utenfra og spiller den av inni klokkene, slik at du kan ferdes i trafikken uten å bli påkjørt. I tillegg har de en modus kalt «TalkThru» som gjør både din egen og andres stemmer klarere. Det er ikke helt som å ikke ha på seg hodetelefoner, men det fungerer godt.

M3 har også en funksjon som pauser musikken dersom du begynner å prate. Hva er du Sony kaller sin tilsvarende funksjon? Speak to Chat? Et intetsigende paradoksalt funksjonsnavn som vi lo godt av for noen år siden. Uansett, jeg lar funksjonen være avslått.

Appen

er full av funksjoner. Under Audio-fanen kan du velge romlig lyd (Spatial Audio) som gir følelsen av at musikken omslutter deg. Det er nesten som å være på konsert, bare at bandet sitter rundt deg. Du kan også velge at lyden skal festes til en retning slik at lyden flytter seg om du vrir på hodet. Stilig.

Du kan også velge å skru på LDAC (24-bit 96Hz), som gir ekstra detaljert og høyoppløselig lyd, men det krever at man blant annet deaktiverer Spatial Audio. I det hele tatt har appen alt man trenger av innstillinger.

De viktigste innstillingene er tilgjengelige på fjernkontrollen, slik at det sjeldent er behov for å åpne appen. Gjennom appen kan du velge hvilke kort som skal synes på senderen, og fjerne de du ikke trenger.

Konklusjon

JBL Tour One M3 har noe ingen andre hodetelefoner har:: Multifunksjonell fjernkontroll som gjør analoge lydkilder digitale og som lar deg dele lyd med andre. Kult. 70 timer batteritid er dessuten ellevilt. Lyden kommer kanskje ikke helt opp på nivå med Sony WH-1000XM6, men den er ikke langt unna. Om du bruker trikset nevnt over, blir lyden brått bedre. Og om du i tillegg leker deg med spatial audio, kan du få mye ut av disse.

Dessuten er de komfortable, har god batteritid og rikelig med knapper. De er med andre ord enkle og praktiske. Dessuten er de passe lette. Men litt for ofte kommer jeg borti den litt for sensitive trykkfølsomme flaten på høyre klokke. Denne starter og stopper avspillingen.

Var det jeg som skulle kjøpe nye hodetelefoner, ville jeg kanskje spart de 500 kronene ekstra som det koster for varianten med fjernkontroll. Med mindre jeg for eksempel hadde platespiller i stua, eller visste at jeg kom til å reise mye på lange flyturer. Det er heller ikke så ofte jeg kommer borti Auracast-enheter.

Samtidig er dette noe av det tøffeste med disse hodetelefonene. Har du ord bruksområdet klart, er det bare å kjøpe på. En stor fordel er dessuten muligheten til å slippe forsinkelse.

Alt-i-alt, prima hodetelefoner.