Posisjon 1
Fitbit Sense
Fitbit
Kjøper du via en av lenkene, får vi en andel av salget. Det koster deg ingenting ekstra – og det er en fin måte å støtte uavhengig teknologijournalistikk på. Vi lar oss ikke påvirke av annonselenkene, og vi er ærlige om både gode og dårlige produkter. Les mer om hvordan vi jobber og etikken vår.
Jeg har levd med Fitbit Sense et par ukers tid og klokken er imponerende fin Ofte synes jeg smartklokker blir for store og tunge. Jeg liker i det hele tatt mindre og mer diskret klokker. Og Fitbit Sense faller innenfor denne kategorien med en vekt rett i overkant på 45 g.

Posisjon 1
Fitbit
For den relativt stive prisen på 3599 kroner får du en lekker 1,58” AMOLED-skjerm med avrundede kanter og oppløsning på 336 x 336 px. Med 1000 nits er skjermen lyssterk i dagslys.

Panelet er beskyttet av Gorilla Glass 3 og når du vrir på armen, eller løfter den opp for å se hva klokken er, slår skjermen seg på i kjent smartklokkestil. Man kan velge at skjermen alltid skal være på, men da kortes batteritiden betraktelig.
Klokken er raskere og mer pålitelig enn mange andre, men opplevelsen er ikke like myk som på Apple Watch. Skjermens oppdateringsfrekvens henger litt etter i OSet’s menyer, mens den i andre apper er silkeglatt.

Oppdateringsfrekvensen er bra nok til at det ikke irriterer, men OSet kunne vært bedre optimalisert.
Det ligger fire klokkeansikt inne man kan velge mellom og bøttevis med fine og ikke like fine klokkeansikt i Fitbits app.
Trykker man på skjermen skifter man til forskjellige visninger for antall skritt, søvnkvalitet og hjerterytme, ettersom hvilket klokkeansikt man bruker. Blar man nedover får man opp telefonens varsler og i appen kan man justere hvilke varsler som skal vises.
Blar man til venstre får man opp en enkel innstillingsmeny og til høyre finner man appene. Ved å holde inne et ikon, kan man flytte det rundt sånn som på Android og iOS. Intuitivt.

På venstre side er klokkens eneste fysiske knapp som kan være litt tungvin å trykke på. Denne tar deg tilbake til hjemskjermen.
I Fitbit-appen får man en nøyaktig oversikt over hvordan man har sovet og får en score basert på hvor lenge man sover, hvor dyp søvnen er og hvor mye man beveger seg i løpet av natten. Klokken måler også oksygenmengden i blodet og hjerterytme mens du sover og lager et detaljert bilde av søvnkvaliteten. Og sjelden klarer jeg å oppnå en særlig mye høyere sove-score enn 80/100.
Jeg skjønner også at jeg sover mindre enn jeg har trodd, siden jeg ifølge appen stort sett er våken i over en time i løpet av natten, uten at jeg husker det. Appen kan med andre ord motivere til tiltak for bedre søvn, men den kan også bli et stressmoment som overbeviser deg om at du har sovet dårlig, selv når du føler deg våken og uthvilt.
Oksygenmåleren er dessverre ikke tilgjengelig annet enn som en bakgrunnsfunksjon når man sover.
Men jeg har bare funnet noen få som jeg føler jeg trenger. Spotify ligger forhåndsinstallert og er en fjernkontroll og ikke en lokal avspiller. Man kan bytte sang og velge sine siste avspilte spillelister, men lite mer. Appen må først åpnes på telefonen og kan ikke startes rett fra klokken.

Klokken støtter også Strava, men funksjonaliteten er svært begrenset. Jeg skulle ønske man kunne starte en ny tur rett på klokken, men det eneste man får lov til er å se igjennom gamle turer.
Fitbit har også sin egen treningsapp “Coach” som kan ta deg igjennom tre forskjellige treningsprogrammer. En liten figur på skjermen viser deg hva du skal gjøre, og hvor lenge det er igjen til neste øvelse.
Men jeg savner mer funksjonalitet i appene. Det for eksempel finnes ingen ordentlig Google Maps – slik vi kjenner den fra Android Wear med funksjoner for navigering. Det savner jeg.
Man kan også betale med Fitbit Sense på butikken. Men jeg har dessverre ikke lykkes med å sette opp kontaktløs betaling med klokken. Den ber meg ringe banken for å godta at Fitbit bruker kortet mitt – litt tungvint.

Man kan ta telefonen rett på klokken når det ringer, men det er ingen mikrofon eller høyttaler på klokken som på for eksempel Huawei GT – serien, noe jeg synes er like greit.
Derimot er det en vibrasjonsmotor i klokken som vibrerer når det ringer, eller når jeg har stilt inn en alarm. Det er to forskjellige styrker, hvor den svakeste ikke er like sjenerende som jeg ofte synes vibrasjoner på håndleddet blir.

Klokken sitter behagelig på armen og er lett å ta av og på.
Den varer i 5-6 dager før jeg må lade og den lader fra 10-80 % på omtrent 40 minutter. Laderen er en magnetisk sak som fester seg til baksiden av klokken. Fitbit gir meg beskjed en gang i blant om at det er ok å ta av klokken og hvile armen litt. Litt hyggelig. Jeg synes i grunn Fitbit-universet er et hyggelig sted.
For det er mer en fitness-tracker enn en smartklokke. Jeg bruker den i hovedsak til å se tiden, til å sette alarmer og som treningsklokke. Det er gøy at den til enhver tid måler hjerterytmen. Og så er den overraskende pen å se på. Men veldig mange smarte funksjoner har den ikke.
Prisen er litt høy. Den er veldig fin, men det er bare en klokke og litt mer – akkurat sånn jeg liker det. Men den burde vært en tusenlapp billigere.

Vi er tek-folk. Vi hadde den første iPhonen, og siden har vi testet det meste – propper, telefoner, robotstøvsugere, klokker. Vi er lidenskapelig opptatt av kvalitet, og av at ting skal gå fort og sømløst.
Men vi baker også surdeig, og liker at noe får ta tid. Teknologien skal ikke spise opp alle våkne timer – den skal tjene livet, ikke omvendt. Det er nettopp derfor vi er en god partner når du skal manøvrere teknologien som finnes: Vi elsker den, men vi er ikke fanget av den. Slik jobber vi →
Sist gjennomgått 12. mai · Mer i Wearables