Etter 15 år med feilslått politkk snur Sverige. Nå vil de bruke 1,2 milliarder på å få skolebøkene inn i skolen igjen.
«Det er ingen skam å snu.» Nordmenn har fjellvettreglene under huden. Likevel er det svenskene som snur først ved å erklære digitaliseringen av skolen feilslått. 15 år etter at Sverige, i likhet med Norge, gikk hodestups inn i digitaliseringen ser man at prosjektet ikke har hatt den effekten man ønsket.
Negativ Flynn-effekt
Skriveferdighetene stuper, barna har mistet konsentrasjonsevnen og ADHD-diagnoser skrives ut over en lav sko. Gjennom det tyvende århundret var oppadgående IQ en global trend i vestlige land, men for første gang i historien ser man nå en såkalt negativ Flynn-effekt: Gjennomsnittlig IQ går tilbake
Unges mentale helse har vært på en nedadgående trend siden fremveksten av sosiale medier, og selvom forkjempere for dagens teknologipolitikk gjentar at korrelasjon ikke er det samme som kausalitet, er tegnene nå så tydelige at svenskene har bestemt seg for å løfte hodet ut av sanden.
Les også: Bare 9 år til du kan kjøpe Kawasaki Corleo
Sverige går foran
Nå investerer svenskene 1,2 milliarder kroner for å få bøkene tilbake i skolen. 60 millioner euro ble tildelt i 2023, med ytterligere 44 millioner euro planlagt for 2024 og 2025. Målet er å sikre at hver elev har en trykt lærebok i hvert fag. Myndighetene bemerker at fysiske bøker oppmuntrer til dypere engasjement med lærestoffet og bidrar til å begrense unødvendig skjermbruk i løpet av skoledagen.
Forskning viser at å lese på skjerm både er mer enerverende for øyet og gir dårligere fokus sammenlignet med bøker. Også det å forstå hva man leser, er mer utfordrende når man leser på skjerm. Samtidig kommer PCer og nettbrett med et hav av distraksjoner og fristelser som heller ikke voksne klarer å styre unna. Overdreven skjermbruk påvirker søvn, humør, språk, utvikling av hjernen og evnen til å lytte og fokusere.
Den drøye milliarden skal også brukes på å hjelpe skoler å ta i bruk mer tradisjonell undervisning. Snarere enn å kutte ut alle digitale verktøy, er målet å bruke det beste av det gamle og det beste av det nye.
Kan Norge gjøre det samme, eller er det for skamfullt å innrømme at man tok feil?
