En studie fra USA viser at gjennomsnittlig IQ ble svekket mellom 2006 til 2018. Tendensen er spesielt klar blant de mellom 18 og 22 år. Den samme trenden ser man i Finland, Frankrike, Storbritannia, Danmark, Australia og Norge. Forskere har lenge advart om at kognitive evner kan svekkes av Internett og sosiale medier.
Forskere ved universitetet i Oregon så på nesten 400 000 nettbaserte IQ-tester tatt mellom 2006 og 2018. For første gang på nesten 100 år var IQ-en svekket. Spesielt er det de mellom 18 og 22 år som tar det største slaget. Studien så på data samlet før pandemien og man kan anta at de siste års nedstengninger med oppbrudd fra undervisning og utdanning har ført til ytterligere nedgang i gjennomsnittlig IQ. Trolig er det hyppig og intenst innhold med kort varighet som forkorter vårt oppmerksomhetsspenn og gjør oss dummere.
Flynn-effekten i revers
Forskerne var ute etter beviser for Flynn-effekten, betegnelsen på fenomenet at IQ-en blir høyere for hver generasjon. Tidligere har dette vært tilfellet stort sett over hele verden og i snitt har IQ-en økt med 3 poeng per tiår. Mellom 1917 til 1943 økte IQ i gjennomsnitt med hele 11 poeng blant amerikanske soldater. Men slik er det ikke lenger.
Les også: Tidlig eksponering for skjerm gir svekkede kognitive funksjoner
Forskerne oppgir ikke hvor mye IQ-en daler, men nedgangen gjaldt alle aldre. Nå var det å løse visuelle problemer, forstå seg på tallsekvenser og resonere verbalt blitt vanskeligere for folk. Men noen ferdigheter har også blitt bedre. Det å rotere objekter i tredimensjonale rom ble testerne bedre til, mellom 2011 til 2018. (Noe som muligens kan ha med bruk av virtuelle rom. Red. anm.)
‘Brain fog’
Det snakkes mye om ‘brain fog’. Med sosiale medier og kortvarig stimuli virker det som at det blir vanskeligere å holde på en tanke over lengre tid. Men når man først tvinger seg selv, er det godt. Å lese en bok, bygge et bord, legge puslespill eller ta seg en sykkeltur uten å se på telefonen, kan oppleves som å gi hjernen en etterlengtet pause.
På Facebook-gruppen ‘Opprop for mindre skjermbruk på barneskolen’ deles det stadig historier om barn som opplever hvor godt det er å legge fra seg skjermen.
«Mamma – jeg syns det er så deilig å ikke bruke skjerm!», eldstejenta i 6. klasse.
Fra Facebook-gruppen ‘Opprop for mindre skjermbruk på barneskolen’.
Les også: minimalist phone er appen for deg som vil bruke telefonen mindre
Norge
I Norge har man siden 90-tallet sett en negativ Flynn-effekt. Data fra Norge har vakt særlig interesse siden de er så gode. Her har man data fra samtlige unge menn som var på sesjon på slutten av 50-tallet(ca 25 000 – 30 000 i året), og fra 1969 til 2008. Den første rapporten om utflating og reversering av Flynn-effekten kom fra Norge.
Nedgangen i IQ i Norge begynte å gå nedover på midten av 90-tallet. I utviklingsland ser man derimot ingen utflating eller nedgang.
Teknologien gjør oss dummere
I Finland viste en studie at IQ-en falt med to poeng mellom 1997 og 2009. I Frankrike mistet den generelle IQ 3,8 poeng mellom 1999 og 2009.
Jim Al-Khalili som presenterte studien sier at med all informasjonen som rettes mot oss hele tiden, klarer vi i mindre grad å håndtere større porsjoner med kunnskap. Korte meldinger og videoer svekker konsentrasjonsevnen. Han sier at selvom vi har tilegnet oss mye mer informasjon, har ikke hjernen blitt større og mer effektiv enn den var for tusenvis av år siden. Og siden vi bruker dagens teknologi med de samme hjernene som forfedrene våre hadde, kan man argumentere med at vi blir dummere.
Konsentrasjonsevnen vår er dårligere, vi er ikke forberedt på å tenke nøye igjennom ting, eller diskutere og debattere ideer.
Jim Al-Khalili, teoretisk fysiker, Universitetet i Surrey
En konsekvens av Internett og sosiale medier
Forskere ved Illinois fant at toåringer som ikke brukte skjerm mer enn 60 minutter om dagen og som lekte på tradisjonelt vis i ihvertfall 15 minutter om dagen, hadde bedre eksekutive funksjoner, enn de som brukte mer tid på skjerm. De hadde bedre minne, konsentrasjonsevne, taklet flere oppgaver samtidig bedre og var bedre til å ta beslutninger.
Man tror at det å leke utendørs med leker stimulerer hjernen og styrker koblingene mellom nevronene. Det å se på skjerm stimulerer ikke hjernen på samme måte, men fortynner derimot hjernebarken. Under pandemien ble barns skjermtid drastisk forlenget med hjemmeskole, noe som kan ha akselerert den negative utviklingen.
