Starship når bane for første gang. Alle 26 satellittene er ute

Starship lettet fra rampe 2 på Starbase i Texas rett før klokken 15 norsk tid mandag, en drøy halvtime inn i oppskytningsvinduet. Boosteren skulle ikke berges, og landet i Mexicogulfen.

De tretten foregående flyvningene fulgte en bue som var bevisst lagt lavere enn banehastighet. Gikk noe galt, kom skipet ned av seg selv. Denne gangen tente skipet motorene igjen drøyt 25 minutter etter oppskytningen, og den brenningen tok det fra bue til bane.

Kortere tur enn planlagt

Planen var seks runder rundt jorden i cirka 275 kilometers høyde og en flyvning på i underkant av ti timer. SpaceX kortet den ned etter rundt to timer i bane. Selskapet har ikke oppgitt noen teknisk årsak, men viste til at begge hovedmålene, bane og satellitter, alt var nådd.

Skipet mistet én motor på vei opp, men trengte den ikke for å nå bane. Etter at satellittene var ute, tente SpaceX én Raptor-motor for å bremse skipet ut av bane.

Skipet landet i Stillehavet nord for Hawaii rett før klokken 18 norsk tid, istedenfor vest for Chile som planlagt. Ifølge romfartsnettstedet Starlust var landingen hard, og skipet gikk opp i flammer sekunder etter. Det skulle uansett ikke berges.

Alle 26 satellittene er ute

Lasten var 26 tredjegenerasjons Starlink-satellitter, og alle er satt ut. Fra før hadde SpaceX 11 135 Starlink-satellitter i bane ifølge sporingstjenesten KeepTrack, alle av eldre generasjoner. Ingen V3 har vært i drift før, for de er bygget for å skytes opp med Starship.

De ble skjøvet ut sidelengs gjennom en luke, én etter én, i et system SpaceX selv kaller Pez-dispenseren. Utsettingen tok en drøy halvtime. Mekanismen ble testet i fjor, da skipet skjøv ut åtte modeller med samme størrelse og vekt som de ekte satellittene.

Hver V3-satellitt har 1 Tbps nedlastingskapasitet og 160 Gbps opplastingskapasitet. Med denne ene oppskytningen legger SpaceX altså 26 Tbps til nettverket.

Tallet er grunnen til at flyvningen betyr noe utover rekordbøkene. Starlink har norske kunder i hytter, båter og bygder uten fiber, og kapasiteten i konstellasjonen er det som avgjør hva man får ut av abonnementet når naboen kobler seg på samme celle.

Kunne den sees fra Norge?

Nei. Hvor langt nord et romfartøy kommer, avgjøres av hvor skrått banen ligger mot ekvator. Raketten ble skutt opp østover fra Texas, og ifølge NASASpaceflight lå banen 32 grader på skrå. Dermed kom skipet aldri lenger nord enn på høyde med Marokko, og fra Norge var det under horisonten hele veien.

Satellittene blir liggende i samme bane, så heller ikke de vil synes herfra. Starlink-satellittene nordmenn av og til ser på himmelen, går i baner som strekker seg lenger nord.

Lenger sør kunne skipet sees fra bakken. Et fartøy i lav bane lyser opp når solen treffer det mens det er mørkt på bakken, altså rett etter solnedgang og før soloppgang. Det er slik romstasjonen ISS kan sees fra Norge: Banen dens går så langt nord som 51,6 grader.

Se oppskytningen i opptak

Everyday Astronaut sendte hele oppskytningen direkte i 4K, med kommentar underveis.

SpaceX har selv en side om oppdraget, med tidslinje for hele flyvningen.

Det store bildet

Starship er raketten hele Mars-planen hviler på, og planen forutsetter at skipet kan fylles med drivstoff i bane. Det krever at skipet kommer seg dit, holder seg der og gjør noe nyttig mens det er der. Idag kom skipet seg dit og satte ut en full last. Å holde seg der i mange timer gjenstår, siden flyvningen ble kortet ned.

Med 26 satellitter satt ut er Starship ikke lenger bare et testprogram, men en rakett i arbeid.