Innhold
Ensomhet tar livet av tusenvis hver eneste dag. Hvis løsningen overlates til selskaper som tjener store penger på at vi føler oss alene, vil ensomhetsproblemet neppe forsvinne.
Ifølge en WHO-studie fra juni lever nå ett av seks mennesker i verden enten ensomt eller i isolasjon.
I Norge sier 44 prosent av befolkningen at de føler seg ensomme. Koblingen mellom ensomhet og dårlig psykisk (og fysisk) helse er godt kjent, og FN anslår at 100 mennesker dør hver time som følge av ensomhet. Dette er et stort, globalt folkehelseproblem, og våre digitale vaner er utvilsomt medskyldige.
Det finnes nok forskning som viser koblingen mellom redusert psykisk helse og bruk av digitale plattformer og sosiale medier. Digitale tjenester som skal knytte verden sammen, har paradoksalt nok ført til økte psykiske helseplager og mer ensomhet.
Kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker var, og er, selve drivkraften i den såkalte oppmerksomhetsøkonomien. Jo mer vi er klistret til skjermene, ofte i kontakt med andre, jo mer lønnsomme blir plattformene til teknologigiganter som Meta, Snapchat og Google.
Les også: Alle bruker Sora 2 bortsett fra OpenAI
En ny forretningsmodell
De samme selskapene som kapitaliserer på vår oppmerksomhet, ser nå en ny inntektskilde i vår ensomhet.
Denne utviklingen har blitt markant tydeligere etter at generativ kunstig intelligens (KI) ble allemannseie. KI-funksjoner er nå en vanlig del av de fleste sosiale medier, og man møter fort på en KI-bot når man skal kontakte forsikringsselskap, bank eller offentlige instanser.
Bruken av KI ser vi også tydeligere i de ulike tjenester som tilbys dem som opplever ensomhet. Du kan enkelt møte digitale eller virtuelle venner på plattformer som Character.ai eller Replika. Ønsker du et romantisk KI-forhold, kan du laste ned japanske Boyfriend Maker, og et digitalt kjæledyr kan du få gjennom apper som Pengu.
Det kan virke uskyldig at slike plattformer utvikles. Men dette er et marked, og en industri, som allerede omsetter for flere titalls milliarder kroner. Plattformene utvikles også av de samme selskapene som har presset sosiale medier på oss, sammen med alle problemene som har oppstått i etterkant og som vi lider under i dag.
Mark Zuckerberg, leder av Meta, uttalte i en podkast i april at han ser for seg en fremtid der det er normalt å ha flere virtuelle venner. Han reklamerte samtidig for Metas egne samtaleboter og Ray-Ban Meta, selskapets nye smartbriller.
Dette er den samme Zuckerberg som i 2019 la ned veto mot avviklingen av Instagrams såkalte «skjønnhetsfilter». Selskapet hans ble avslørt i 2021, da varsleren Frances Haugen offentliggjorde hvordan Meta lenge hadde vært fullstendig klar over den negative effekten sosiale medier som Instagram har på unges psykiske helse, særlig unge jenter.
Mange teknologiselskaper tjener gode penger på folks ensomhet. (III:Unsplash/Annie Spratt).
Hva er faren?
Det er ikke til å legge skjul på at KI-plattformer har vært en vei ut av ensomhet for mange. Men bak alle samtaleboter, KI-venner og plattformer står enorme kapitalkrefter.
Utviklingen peker mot en ny form for økonomi, en ensomhetsøkonomi.
Teknologiselskapene som i årtier har konkurrert om vår oppmerksomhet, konkurrerer nå stadig mer om vår ensomhet. Jo mer isolert vi føler oss, desto mer attraktive blir vi som kunder. Det er et uhyggelig regnestykke, men like fullt et som teknologigigantene kjenner verdien av.
Spørsmålet vi må stille oss som samfunn, er ikke bare hvor langt teknologien kan gå, men hvor langt vi bør la den gå.
Ensomhet er ikke et teknologisk, men et sosialt og menneskelig problem. Hvis løsningen overlates til selskaper som tjener på at vi føler oss alene, vil ensomheten neppe forsvinne. Den vil bare bli bedre pakket inn og dyrere å unnslippe.
Hvor går veien?
Regjeringen opprettet i 2022 en handlingsplan for å redusere ensomhet.
Den peker på frivillighet og ulike tilskuddsordninger. Dette er en god og viktig start, men styresmaktene må også ta grep mot dem som tjener på vår ensomhet. Det norske folk må opplyses og advares om at selskapene som leverer KI-tjenester, ikke nødvendigvis er på lag med dem. Dette gjelder alle samfunnsgrupper: unge, eldre, rike og fattige.
Dersom vi overlater definisjonen av «kontakt» og «vennskap» til teknologiselskapene, risikerer vi å miste evnen til å skille ekte relasjoner fra programmerte illusjoner. Da reduseres menneskelige erfaringer til data og følelser til forretningsmodeller, og vår ensomhet blir andres gullgruve.
Vi står ved et veiskille. Den ene veien leder mot en verden der ensomhet blir en vare blant mange, der KI-venner og virtuelle forhold fyller tomrommet etter ekte fellesskap. Den andre veien krever at vi gjenreiser verdien av det menneskelige møtet: det uperfekte, tidkrevende og virkelige.
Saken var opprinnelig publisert i Subjekt onsdag 12.11.2025.
Les også: Vi tester regn- og vindmåler fra Netatmo: Et lite bidrag til meteorologisk institutt
