Stort sett blir unge lykkeligere verden over. Men ikke i vesten. I 2017 snudde den positive lykkeutviklingen og nå tror flesteparten av britiske tenåringer at livet deres vil bli verre enn forrige generasjons.
Det står ikke spesielt bra til med vestlig ungdom, skal vi tro den ferske «World Health Report«. Tendensen synes godt i USA og Vest-Europa, mens ungdom i Øst-Europa og Afrikas Sub-Sahara blir lykkeligere.
USA pleide å være på listen over de topp 15 lykkeligste landene i verden. Men deprimert ungdom har sendt landet ned på 23. plass. Når man kun spurte de unge havnet USA på 62. plass etter land som Guatemala og Saudi Arabia. Spurte man kun de over 60 var USA blant de 10 lykkeligste nasjonene. Det er altså de unge som sliter.
Også britene er tristere enn før og ligger nå bak land som El Salvador, Guatemala og Kosovo som ligger på toppen i antall mord i året. Bortsett fra de over 60 som fortsatt er blant de topp 20. lykkeligste i verden. Briter mellom 14 og 17 år tror dessuten at livet deres blir dårligere enn tidligere generasjoners. En av årsakene som nevnes av The Guardian er det konstante bombardementet av nyheter om utfordringene vi står overfor. Det kan gi unge følelsen av håpløshet, fremfor fremtidstro.
Les også: Indiske myndigheter vil faktasjekke seg selv
De unge sliter
I USA, Canada, Australia og New Zealand har hele befolkningen blitt tristere, og særlig de unge. I USA kommer endringen etter et strekk på 12 år der folk ble gladere. Trenden ser ut til å ha snudd i 2017.
Tidligere har tendensen vært at vi var glade tidlig i livet før lykken fikk en dupp midt i livet. En midtlivskrise. Deretter pleide man å bli lykkeligere igjen. En U-formet kurve. Men slik er det ikke for dagens ungdom. Istedet ser de ut til å få noe tilsvarende en midtlivskrise mye tidligere i livet.
Rapporten er utarbeidet av Universitetet i Oxfords «Wellbeing Research Centre», Gallup og FNs «Sustainable Development Solutions Network».
Sosiale medier
Det kan være mange grunner til at ungdom blir mindre lykkelige. Inflasjon, renter, wokeisme, klimaskam, veganisme, kvitteringer, p-piller, etc. Det er mange hensyn å ta for dagens unge. Men ekspertene peker på sosiale medier og overdreven skjermbruk som en særlig faktor til at unge blir mindre lykkelige.
Dr. Vivek Murthy er en av de som slår alarm. Murthy sier til The Guardian at den nye rapporten indikerer at vestens unge har store problemer. Foreløpig har man ikke sett noen rapport som sier at sosiale medier er trygt for barn. Likevel finnes det nærmest ingen regulering av skjermbruk og digitale tjenester.
Murthy sier at å gi barn sosiale medier er som å gi dem medisin som ikke er godkjent. At ikke myndigheter har regulert sosiale medier, mener Murthy er galskap («insane»). – Det at unge opplever noe tilsvarende en midtlivskrise, krever umiddelbar handling.
Igjen er det Finland, Danmark og Island som er de lykkeligste landene i rapporten.
Blir dumme og ulykkelige
Her til lands var 16-19-åringer i gjennomsnitt syv timer og 27 minutter på nettet iløpet av dagen i 2022. Samtidig som det muligens gjør dem mindre lykkeligere, svekkes IQen.
Forskere ved universitetet i Oregon så på nesten 400 000 nettbaserte IQ-tester tatt mellom 2006 og 2018. For første gang på nesten 100 år var IQ-en svekket. Spesielt er det de mellom 18 og 22 år som tar det største slaget. Trolig er det hyppig og intenst innhold med kort varighet som forkorter vårt oppmerksomhetsspenn og gjør oss dummere.
I World Health Report heter det at hvordan man har det i barndommen, gir det beste predikatet for hvordan man får det som voksen. De unge som rapporterer om gode liv, får høyere inntekt senere i livet. Grad av lykke tidlig i livet spiller inn på ting som utdannelse, intelligens, fysisk helse og selvfølelse senere i livet.
Når unge liv ødelegges av sosiale medier, får det med andre ord følger for resten av livet.
Les også: Tidlig eksponering for skjerm gir svekkede kognitive funksjoner
Podcast-host, redaktør og forfatter i Teknokratiet. Bachelor i filosofi og master i dokumentarregi. Regissør og fotograf i Newslab, tidligere journalist i ITavisen.