TEST: Pixel Watch 2 er rågod, men vent på neste generasjon

Pixel Watch 2 er kanskje den lekreste smartklokken på markedet. Med Fitbit på laget har Google et solid økosystem i ryggen. Dessverre skorter det på noen vesentlige funksjoner.

Førsteinntrykket av Google Pixel Watch 2 er ekstremt bra. Klokken har ikke spesielt stor skjerm i forhold til overflaten, men den runde formen og en 1,2″ AMOLED-skjerm som glir over kantene med sitt totale sortnivå, gir en opplevelse av at hele flaten er en stor skjerm.

Byggekvaliteten og designet er helstøpt, appellerende, lekkert og det beste jeg har vært borti på smartklokkefronten.

Størrelsen er perfekt og den ergonomiske formen gjør denne klokken til den første smartklokken jeg har klart å sove med. Andre klokker river jeg av meg etter en natt eller to. Men ikke Pixel Watch 2. Klokkens myke kanter gjør den mindre sjenerende.

Og det er et poeng å sove med klokken mange dager i strekk. For sånn samler man data som gir innsikt i eget søvnmønster, gjennom Fitbits mange parametere.

Les også: TEST: Samsung Galaxy Tab S9 Ultra er et fantastisk nettbrett, med ETT stort problem

Heart rate variability

Et begrep som går igjen i helsepodcaster om dagen, spesielt for de som hører på Wolfgang Wee og hans frekventerende gjest Torkild Færø: Heart rate variability eller HRV. Pulsvariabilitet på norsk.

Kort fortalt kan man lære mye om sin egen helse ved å måle variasjonen mellom hjerteslagene. Selvom pulsen i snitt skulle være 60 slag i minuttet er det ikke nødvendigvis slik at det går ett sekund mellom hvert slag. Det kan gå 1,2 sekunder mellom det ene, og 0,8 sekunder mellom det andre. Og denne variabiliteten sier noe om hvordan kroppen har det.

Den gode nyheten med Google Pixel Watch 2 er at den måler pulsvariabilitet mens man sover. Den dårlig nyheten er at den ikke viser pulsvariabilitet i sanntid. Men de siste ukene har jeg kost meg med å undersøke hvor godt jeg egentlig sover. Og hva som skal til for at jeg sover godt.

Høy HRV om natten er bra. Lav er dårlig. Ellers er verdien individuell og derfor bruker klokken en ukes tid på å beregne en personlig grunnlinje. I tillegg måler klokken oksygenmetning i blodet, pustefrekvens, puls og hudtemperatur.

Basert på alt dette, lengden på søvnen og fordelingen av REM, lett søvn, dyp søvn og våken tilstand, gir Fitbit deg en søvnscore. Fitbits søvnlogging er blant de beste jeg har vært borti.

Jeg får sjelden en søvnscore over 80 av 100. Selvom jeg trener jevnt, spiser sunt og tar sink, magnesium og diverse andre kosttilskudd. Jeg har rett og slett blitt litt av en helsefreak i det siste. Men jeg har to barn under to år, så det blir mange litt korte netter. Jeg skylder litt på det.

Fitbit

Fitbit er omsider blitt en integrert del av Google-universet, men er fortsatt et eget system. Det virker kanskje snodig, siden Google Fit også er et system og en app. På sikt blir vel alt én greie. Fitbit-universet er bra og appen er fin, selvom det er enkelte ting ved Samsung Health jeg liker bedre.

Klokken mangler for eksempel fotball som treningsform. Og det er det jeg driver mest med. Jeg blir nødt til å logge treningene mine som sport istedet.

Av og til starter jeg logging av feil aktivitet og da avslutter jeg treningen så fort jeg kan for at det ikke skal bli krøll i statistikken min.

Men selv etter kun to sekunder med treningslogging blir jeg gratulert for god innsats, og «økten» legger seg inn i appen. Litt teit, det kunne vært en minimum treningslengde. Men man kan alltids slette økten i appen.

Appen gir deg detaljert informasjon om treningsøktene og deler inn intensitetsnivået i fire. Fra lett trening, til maks innsats. Jeg skulle ønske appen oppga makspuls. Samsung Watch oppgir makspuls under trening rett i treningsvinduet.

Man kan dra en slider over kurven og da får man opp den eksakte pulsen. I økten over virker det som jeg hadde en makspuls på 183.

Hjulet

Jeg elsker hjulet. Den lille kronen på høyre side av klokken som man ruller opp og ned i menyer med, er taktil og praktisk. Med stor presisjon kan jeg raskt rulle ned lange menyer og finne det jeg leter etter.

Trykker man inn hjulet åpner man listen over apper. Som en del av Google Wear har man tilgang på et hav av dem. Man kan også bla ved å stryke over skjermen.

Blar man til høyre og venstre fra startskjermen blar man igjennom ulike «kort». For eksempel kontakter, hurtigstart for treningsøkt, puls, kalender, EKG og noe som heter kroppsreaksjoner. Fitbit har et omfattende stressmestringssystem som henger sammen med HRV-nivået.

Litt å trekke for

Som standard er skjermen alltid på, men om du synes batteritiden blir vel kort, kan man skru av skjermen i klokkens app. Det hjelper litt, men ikke masse. Dessverre er batteriet i Pixel Watch 2 hakket for dårlig.

Det er ikke det verste jeg har vært borti, men jeg blir nødt til å lade annenhver dag. Og det er litt for ofte i mine øyne. Siden jeg bruker den om natten blir det ofte til at jeg lader litt her og der, istedet for å fullade. Heldigvis lader den ganske fort. (0-100 på 75 minutter)

En annen ting å trekke for er forstyrrende varsler. Jeg sykler til og fra jobb, og hver gang spør klokken om jeg vil logge sykkelturen. Det vil jeg ikke. Det er ikke trening, det er transport. Med én arm på styret må jeg bruke den andre til å trykke varselet vekk. Ellers vises ikke tiden.

Jeg har forsøkt å finne ut hvordan jeg skrur det av, uten hell. Selv når jeg bare rusler en tur, spør den om jeg vil logge. Det blir litt mye.

Sist, men ikke minst savner jeg kroppsanalyse (kroppsindex) som den man finner i Samsung Watch. Samsungs klokke gir deg svaret på hvor høy fettprosent, hvor mye muskelmasse og hvor mye vann man har i kroppen. Noe tilsvarende gir ikke Pixel Watch 2 deg.

Klokken som telefon

Det hender jeg tar telefonen på klokken om mobilen ligger i et annet rom. Det fungerer fint. Klokken har en liten høyttaler med overraskende ok lyd til klokke å være. Jeg får også gode tilbakemeldinger på klokkens mikrofon.

Av og til svarer jeg dessuten på en melding på klokken. Et minitastatur lar meg sveipe avgårde raske beskjeder.

Klokken har med andre ord blitt en naturlig del av hverdagen. Det er uten tvil den peneste smartklokken jeg har brukt. Det er også den mest ergonimiske og behagelige. Og OSet er lett å navigere i med det taktile og veldreide hjulet.

Søvnsporingen med Fitbit er kanskje den beste jeg har vært borti. Dessverre har klokken noen mangler som gjør at jeg muligens ville anbefalt å vente på neste versjon.

Likevel er den en fin treningskompanjong og et smart verktøy for kroppsanalyse dersom du liker den slags. Men ikke bli helt gæren da. Lytt først og fremst til kroppen, ikke til klokken.