Innhold
Sjefen i Deutsche Telekom mener Europe trenger sitt eget DOGE. Han mener byråkratiet hemmer europeisk innovasjon og gjør oss sidrumpet.
Tim Höttges, sjef for Deutsche Telekom kom med en bønnfaling til europeiske ledere, på Mobile World Congress (MWC), mandag. – Europa trenger sitt eget DOGE, sier CEO Tim Höttges. DOGE eller Department of Government Efficiancy, er USA og Elon Musks departement for kutting av unødvendige offentlige kostnader.
DOGE kutter nådeløst i offentlig sløsing og har som mål å avvikle unødvendige reguleringer.
Les også: Dette er GibberLink Mode. Robotenes hemmelige språk går viralt
Tim Höttges mener Europa trenger et lignende program for å kunne konkurrere med USA og Kina i teknologisk utvikling av kunstig intelligens og nestegenerasjons mobilnettverk. Under MWC skal China Mobile vise frem deres 6G-prototype som kan bli mellom 10 og 1000 ganger raskere enn 5G.
– Vi trenger et initiativ for å redusere byråkrati og administrasjon i Europa, hvor titusenvis av mennesker sitter og administrerer våre industrier.
Tim Höttges, CEO Deutsche Telekom
Höttges deltok i en panelsamtale med toppledere fra Vodafone, Orange og Telefónica. Han har kartlagt at Deutsche Telekom må forholde seg til rundt 270 ulike regulatorer, inkludert innen media, cybersikkerhet og personvern.
Reguleringer – nødvendige, men hemmende
EU har de siste årene innført en rekke lover som direkte påvirker tek-industrien, blant annet GDPR, Digital Markets Act (DMA), Digital Services Act (DSA) og den nye AI Act.
Selv om reguleringene gir forbrukerne viktige rettigheter, som innsyn i lagrede data og muligheten til å slette egne kontoer, legger de også en stor byrde på europeiske selskaper. Macron påpekte allerede i 2023 at AI Act kan bremse utvikling og innovasjon i Europa. Det pågår et globalt KI-kappløp og reguleringer gjør konkurransen med Storbritannia (som ikke er påvirket AI Act), USA og Kina svært vanskelig.
Macrons bekymringer er muligens ikke så overraskende tatt i betraktning at Frankrike er blant landene i Europa som satser mest på KI.
For store aktører som Google og Meta er reguleringene håndterbare, men for startups betyr det ofte at begrensede ressurser må brukes på juridisk og teknisk etterlevelse i stedet for på innovasjon. GDPR-brudd kan for eksempel straffes med bøter på opptil 4 prosent av omsetning, noe som gjør at selskaper prioriterer “compliance” over eksperimentering.
Samtidig er europeere storforbrukere av amerikansk teknologi, og de fleste godtar uansett “cookies” uten å lese vilkårene. Hadde Europa selv utviklet konkurransedyktige alternativer, kunne verdiskapningen forblitt her, i stedet for å lekke til USA og Kina.
Norge og formuesskatten
Norske startups står overfor de samme utfordringene som resten av Europa, ettersom Norge implementerer EU-regelverk gjennom EØS-avtalen. Men i tillegg til omfattende reguleringer møter norske gründere en ekstra hindring: formuesskatten på urealiserte gevinster.
Denne skatten gjør at gründere må betale skatt på verdier de kanskje ikke har likviditet til å dekke, og mange har valgt å flytte utenlands. Regjeringen har svart med den omstridte “exit-skatten”, som pålegger en umiddelbar 38 prosent skatt på samlede verdier ved utflytting.
Apropos
For å styrke Europas posisjon foreslo Höttges på MWC at amerikanske teknologigiganter som Amazon, Microsoft og Netflix skal betale for bruken av europeiske mobilnett. Disse selskapene belaster infrastrukturen kraftig, men betaler lite eller ingenting til europeiske nettverksleverandører.
Om dette blir en realitet gjenstår å se, men noe er sikkert: Hvis Europa vil konkurrere med USA og Kina, må vi finne en bedre balanse mellom reguleringer og innovasjon.
