I år burde alle som benytter seg av Black Friday-tilbud vende tankene mot de streikende i Amazon. De våger å stå imot et handelshysteri som har fått alt for stor oppmerksomhet i Norge.
Streiker og demonstrerer mot urett
«Vi skal være verdens beste og tryggeste arbeidsgiver», sa Amazon-grunnlegger Jeff Bezos i 2021. Skrur vi tida frem til 2024 er tonen annerledes, i hvert fall for Amazons ansatte. På årets Black Friday (fredag 29.11) planlegger tusenvis av arbeidere i over 20 land streiker og demonstrasjoner mot Amazon. De krever bedre lønn, bedre arbeidsforhold og mer demokratisk representasjon på arbeidsplassen.
I Storbritannia er demonstrasjoner planlagt utenfor Amazons hovedkvarter i London. I Tyskland skal demonstrasjoner skje ved Amazons lagerhus og i Bangladesh planlegger tekstilarbeidere å streike ved å ikke møte til arbeid.
Det er ulike former for protester som skal finne sted verden over. Budskapet til Amazon og Jeff Bezons, verdens nest rikeste mann, er imidlertid det samme; Amazons arbeidere må få bedre betalt og bedre arbeidsforhold.
Les også: Bluesky har over 20 millioner brukere – får påpakning av EU
Fortjener heder
Ansatte i Amazon som velger demonstrasjoner og streik på årets Black Friday fortjener heder. De våger å stå imot et av verdens sterkeste selskap og velger bevisst en dag de vet Amazon har stor inntjening (Amazon tjente ti milliarder kroner under fjorårets Black Friday, red. anm).
Samtidig er demonstrasjonene og protestene en viktig påminner om hvordan den globale handelsstanden i økende grad tjener på overforbruk og utnyttelse av arbeidere. Attpåtil er Amazon et kroneksempel på et stort, multinasjonalt selskap som med PR-millioner lett dekker over sine synder.
I Frankrike skal organisasjonen ATTAC fredag protestere mot Amazons manglende skatteinnbetalinger. I 2021 tjente Amazon 440 milliarder kroner i Europa, men betalte null selskapskatt.
Organisasjonen Amazon Employees for Climate Justice skal også protestere mot det de oppfatter som Amazons manglende vilje til å kutte klimagassutslipp. Offisielt sier Amazon at de har mål om å være karbonnøytrale innen 2040. Men takket være Grønne Sertifikater og det aktivistgruppen Amazon Employees for Climate Justice kaller “kreativ revisjon”, slipper selskap som Amazon unna og det snakkes ikke så mye om at selskapet økte utslippene sine med 34 prosent fra 2019 til i dag.
Vi må samtidig huske av kravene til mange av de som streiker og demonstrerer er svært beskjedne, i hvert fall om vi ser ut ifra norske forhold. Den amerikanske fagforeningslederen Chris Smalls, som besøkte Norge i august, fortalte om hvordan kan hadde mistet jobben hos Amazon da foreningen han selv grunnla, krevde beskyttelsesutstyr under pandemien.
De nevnte tekstilarbeiderne i Bangladesh, som under årets Black Friday ikke vil møte til arbeid, har også et beskjedent krav: en lønn på 2000 kroner i måneden.
Black Friday burde minne oss på ulikhet
Det må bemerkes at ikke Amazon er alene i å presse frem handelshysteri under Black Friday. Ei heller er de det eneste selskapet som utnytter arbeidere og beriker seg på dårlige lønninger og overforbruk. Men selskap som Amazon er avhengige av at forbrukerne faller for tilbud og er villige til å handle på konstruerte handelsdager. Det tjener de godt på. Amazon omsatte for ti milliarder kroner under fjorårets Black Friday.
Det er oppmuntrende å se at både norske forbrukere og bedrifter stadig oftere motsetter seg Black Friday. En undersøkelse fra Forbrukerrådet viste at tre av fire ikke stoler på Black Friday-tilbud. Mange butikker, inkludert 50 i Kristiansand, har i stedet for Black Friday forpliktet seg til Blue Friday, som heller samler inn til matkasser.
Dette er en positiv utvikling. Men vi som forbrukere har enda mer makt. Benytter vi oss av den makten, og motsetter oss den type handelshysteri og overforbruk Black Friday representerer, kan det gi gode resultater.
På lang sikt kan det hende at arbeidere på Amazons fabrikker og lagerhus får sine krav innfridd. Det er en kamp vi alle burde delta i.
Lektor med mastergrad i historie og journalist i Teknokratiet. Er spaltist i Subjekt og har skrevet for Aftenposten, Klassekampen, Vårt Land, Dagsavisen og Lektorbladet.