Australia strammer grepet om sensur. Nå kan de store teknologiplattformene risikere bøter på opptil 5 prosent av deres globale inntekter hvis de stopper feilinformasjon.
Den kontroversielle loven får ytringsfrihetsforkjempere til å rynke på nesen.
Regjeringen krever at gigantene utarbeider retningslinjer for å bekjempe feilinformasjon. Følger de ikke opp, kan de få en solid regning i postkassen. Lovforslaget tar sikte på alt fra valgpåvirkning til helsemyter, og er en del av en global innsats for å få kontroll på narrativet før valget neste år.
Allerede har Meta uttalt at de vil stenge profesjonelle nyhetskanaler i landet, dersom de blir tvunget til å betale prosenter av inntektene. X har også kuttet ned på moderering siden Elon Musk tok roret.
Kommunikasjonsminister Michelle Rowland hevder at feilinformasjon er en trussel mot alt fra demokratiet til folkehelsen, og at det å ignorere problemet ikke er et alternativ lenger. Men opposisjonen mener omtrent det motsatte.
I 2023 fikk lovforslaget mye kritikk for å gi Australske myndigheter for mye makt til å bestemme hva som er falske nyheter, hva som er hatytringer, etc.
Opposisjonens talsmann for innenriksspørsmål, James Paterson, sa at selv om han ennå ikke hadde gjennomgått det reviderte lovforslaget, «bør ikke australiernes legitime politiske synspunkter bli sensurert, verken av regjeringen eller av utenlandske sosiale medieplattformer».
Fascists https://t.co/NQcR9justJ
— Elon Musk (@elonmusk) September 12, 2024
