Ny lov setter sterke restriksjoner på ungdommers bruk av sosiale medier i Florida. Kritikere frykter for personvernet.
Stor seier fro Ron DeSantis
Mandag undertegnet Floridas guvernør Ron DeSantis loven HB3, som vil være gjeldende i delstaten fra første januar 2025.
Gjennom loven settes sterke restriksjoner på hvordan unge i Florida kan bruke sosiale medier. Et barn som er i alderen 14-16 år vil kun ha lov til å bruke sosiale medier om de får tillatelse fra foreldre eller foresatte. Et barn under 14 år vil ikke ha lov til å benytte seg av sosiale medier i det hele tatt.
Loven er en stor seier for Ron DeSantis, som lenge har vært en krass kritiker av de store teknologiselskapene og sosiale medier. HB3 får også alvorlige konsekvenser for teknologiselskapene som eier sosiale medie-plattformer.
Selskapene må slette alle kontotoene som er opprettet av barn under 14 år innen 2025. Om ikke dette kravet følges kan selskapene få opptil 500.000 kroner i bot per konto de ikke har slettet.
Ingen spesifikke selskap eller plattformer er nevnt i loven, men etter planen skal HB3 skjerme barn fra sosiale medier som bruker algoritmer til å skape avhengighet gjennom «endeløs scrolling» og push-varsler.
Les også: Eksperter peker på særlig én grunn til at unge er mindre lykkelige nå enn før
Bryter grunnloven gjennom identifisering
Det er sterke krefter i USA som vil begrense unges tilgang til sosiale medier. I 2023 advarte USAs øverste embete innen folkehelse, Surgeon General of the United States, at sosiale medier utgjør en stor trussel mot unges mentale helse.
Siden da er søksmål igangsatt mot Meta og forbud mot TikTok debatteres på høyeste politiske nivå.
Der er flere som kritiserer denne trenden og lovforslaget i Florida har ikke gått ubemerket. Handelsforeningen Net Choice er svært skeptiske til lovforslaget og hevder at loven bryter den amerikanske grunnloven.
Hovedargumentet i denne påstanden er en av de mer kompliserte sidene ved lovforslaget. Skal det kunne bekreftes at en ungdom er gammel nok, eller har tillatelse til å bruke sosiale medier, må ungdommen identifisere seg digitalt.
Denne formen for identifisering gjør at mange unge ikke vil ha tilgang til fri informasjon på internett og at personvernet deres krenkes siden de må identifisere seg hver gang de skal logge inn.
Flere hevder dette bryter det første grunnlovstilligget i den amerikanske grunnloven. Ron DeSantis er på sin side helt uenig i dette. Under pressekonferansen mandag var han tydelig.
Ser jeg et lovforslag jeg mener er grunnlovsstridig legger jeg ned veto.
Ron DeSantis
Lektor med mastergrad i historie og journalist i Teknokratiet. Er spaltist i Subjekt og har skrevet for Aftenposten, Klassekampen, Vårt Land, Dagsavisen og Lektorbladet.