Verdenshistorien fra et mikroperspektiv: En prat med forfatter Jonathan Kennedy

Har mikrobenes rolle i verdenshistoriens blitt undervurdert? Dette spørsmålet forsøker Jonathan Kennedy å besvare i «Patogenese. Hvordan mikrober skapte historien». 12. mars var det boklansering i Oslo.

Et stort prosjekt

Jonathan Kennedy har doktorgrad i sosiologi og underviser til vanlig ved Queen Mary University i London. Han beskrives som en folkehelsesosiolog på grunnlag av sine tverrfaglige perspektiver på den globale folkehelsen.

Gjennom boken «Patogenese. Hvordan mikrober skapte historien», gjør Kennedy et forsøk på å forklare hvordan mikrober, og spesielt virussykdommer, har vært en drivkraft i verdenshistorien.

Boken begynner med sykdommer som oppsto helt tilbake i paleolittisk tid og tar oss gjennom antikken, middelalderen, den industrielle revolusjon og imperialismen før den avslutter med moderne epidemier som ebola og Covid-19.

Kennedy skriver at boken forsøker å gi et nedenfra-perspektiv på verdenshistorien. Gjennom moderne historieskriving er nasjoner og maktpersoner gitt for mye fokus. Noe så enkelt som mikrobene i oss kan forklare langt mer enn man skulle tro, skriver Kennedy.

«Patogenese. Hvordan mikrober skapte historien» blir sammenlignet med Jared Diamonds «Våpen, pest og stål» (1997) og «Homo deus» (2015) av Yuval Noah Harari. Boken har høstet strålende kritikker intensjonalt og er etter sin norske lansering mye omtalt i norsk media.

Les også: Ray Kurzweil mener kunstig intelligens vil reversere aldring innen 2029

Lansering i Oslo

Tirsdag 12. mars var Jonathan Kennedy på plass i Oslo til lansering av den norske oversettelsen. På scenen ble Kennedy intervjuet av Linn Stalsberg.

Senere fulgte paneldebatt med professor i biologi, Dag O. Hessen og Mette Kalanger, professor i medisin. Biologiske våpen, ødeleggelse av natur, folkehelse og Covid 19-restriksjonene var blant temaene.

Etter at sceneintervju, paneldebatt og boksignering tok Jonathan Kennedy en prat med Teknokratiets journalist (undertegnede). Intervjuet er oversatt fra engelsk til norsk.

Dag Hessen beskriver prosjektet ditt som dristig og vidtrekkende. Hvordan kom du på ideen om å skrive boken?

Jeg underviser og forsker på folkehelse. Under pandemien burde jeg ha fulgt med på nyhetene, men jeg kunne ikke. Jeg fant det overveldende.

I stedet trakk jeg meg tilbake og skrev en historie med verdensperspektiv som henter inn den nyeste forskningen fra en rekke disipliner – for eksempel genomikk, klassikere og økonomi.

Jonathan Kennedy

Ulikheten i folks helse er en sentral del av boken. Tror du dette er et perspektiv på ulikhet som er vanskelig for nordmenn å forstå sammenlignet med britiske lesere?

Norge har et velstandsnivå som Storbritannia bare kan drømme om. Og helseforskjellene er ikke på langt nær så høye som i England. Forventet levealder kan variere med over 20 år mellom områder i London som bare er en ti minutters sykkeltur fra hverandre.

Det er ikke dermed sagt at det ikke er helseforskjeller i Norge, men de er ikke like ekstreme. Fra norsk perspektiv er den store ulikheten mellom Norge og andre land.

Les mer

ByteDance, moderselskapet til TikTok lanserer tekst-til-video-generator

Paneldebatten tok opp mange emner. Et av dem var hvordan mennesker beveger seg mer og mer bort fra naturen, og hvordan samfunnet er mindre tolerant for sykdommer. Kan isolasjonismen mennesker nå opplever være et resultat av at vi blir presset vekk av naturen?

I det moderne samfunn tror vi at alle bakterier og virus er ute etter å skade oss og bør ødelegges. Men det mest naturlige av alt er å være dekket av bakterier og virus. Det er vår naturlige tilstand. Og som Dag sa, i de fleste tilfeller er disse mikrobene våre venner.

Nesten alle tarmbakteriene våre er i stand til å produsere nevrotransmittere som serotonin og dopamin. En forklaring er at fordi det er bra for bakteriene at vi er i godt humør og omgjengelige og håndhilser – det sprer bakterier. Og dét gir muligheten til å kolonisere andre kropper.

Tror du at CRISPS-teknologi og genteknologi kan skape en forsterkning av ulikhet hvor bare de aller færreste vil ha tilgang?

Det er mulig. Hvis denne typen dyr teknologi forblir kostbar, vil bare eliten ha tilgang. Det kan øke muligheten for fremveksten av en slags ubermensch hvis genredigering kun lar et mindretall av foreldre lage «designerbabyer», med større intelligens og/eller fysisk dyktighet enn resten av samfunnet.

Jonathan Kennedy

«Patogenese. Hvordan mikrober skapte historien» er nå i salg i de fleste bokhandlere i Norge.