For andre år på rad faller salget av forbrukerelektronikk i Norge fra pandemitoppen i 2020. Nå har vi telefonene våre i over tre år i snitt, melder Elektronikkbransjen.
I pandemiåret 2020 kjøpte folk forbrukerelektronikk over en lav sko. Vi oppgraderte hjemmet med hvitevarer og underholdningsprodukter, mye siden vi mye av tiden var stengt inne.
Fra 2019 til 2020 økte salget med hele 18 prosent fra 2019. Det er ektremt. I 2021 roet det seg noe ned med et fall på tre prosent. Men folk kjøpte fortsatt mye. I 2022 fortsatte fallet med åtte prosent. Og i 2023 ser vi en nedgang på 5,8 prosent fra 2022.
Et turbulent år
Nedgangen gjelder omtrent alle produkter, etter at oppussing, gaming og matlaging ga rekordsalg under pandemien. Målt i kroner er det en nedgang fra 40 milliarder kroner til 37,7 milliarder 2023.
Dette er samlet verdi for omsetningen av lyd, bilde og multimedia, hvitevarer og småelektriske produkter, mobiltelefoner og bærbare PCer til forbrukermarkedet.
– 2023 fortsatte trenden fra 2022, og ble et turbulent år for hele bransjen. Høyere renter og strømpriser, krig i Ukraina, inflasjon og logistikkutfordringer som følge av andre internasjonale kriser øker prisene på de fleste produktene vi selger.
Administrerende direktør i Elektronikkbransjen, Jan Røsholm
Smartklokker
Den eneste kategorien med positiv vekst er smartlkokker. Kategorien så en vekst på hele 14,2 prosent. Er det det at alle skal måle hjertefrekvensvariabilitet/HRV som bidrar til det økte salg?
Salget av lyd- og bildeprodukter faller med 13,8 prosent. Små og store hvitevarer med 4,6 prosent, PCer og produkter til hjemmekontor og smarthjem med 3,4 prosent, mens mobil- og nettbrettsalget har en nedgang på 4,8 prosent.
Fallet faller egentlig mer enn verditapet tilsier, siden produktene også er blitt dyrere.
– Vi ser nå at nordmenn tenker mer på pris når de handler produkter, og velger varer litt lengre ned på prisstigen generelt.
Jan Røsholm
Noen harde fakta
- TV-salget faller med 12,3 prosent. Fra 342 000 til 300 000 solgte enheter. Verdien på solgte TV-er ender på 2,9 milliarder, mot 3,22 milliarder kroner i 2022.
- Hvitevarer og småelektrisk faller med 4,6 prosent.
- Det ble solgt 1,2 millioner stavmiksere, brødbakemaskiner, juicepresser, vaffeljern, kjøkkenmaskiner og andre matlagingsprodukter i fjor, mot 1,3 millioner i 2022, sier han.
- Salget av smartarmbånd faller kraftig fra 560 000 solgte til 280 000 solgte enheter.
- Smarte treningsklokker øker tilsvarende fra 600 000 til 840 000 solgte enheter.
- Mobilsalget faller for sjuende år på rad og antall solgte mobiler går ned fra 1,36 millioner i 2022 til 1,2 millioner i 2023, en nedgang på nesten 12 prosent.
Det vil si at gjennomsnittlig levetid for en mobiltelefon har økt kraftig de siste årene, og vi beholder i dag mobilen i over tre år og tre måneder før den byttes ut.
Kommunikasjonssjef i Elektronikkbransjen, Marte Ottemo
Kjøper brukt
Stiftelsen og hele bransjen står bak prosjektet OmBrukt, som skal gjøre det trygt for forbrukerne å velge brukte produkter med en logo som viser at produktet er forsvarlig reparert, og en ombyttegaranti på to år.
– 48 prosent av nordmenn sier de vil vurdere å kjøpe et brukt elektronikkprodukt dersom det er en mulighet. Store hvitevarer er den mest populære produkttypen å kjøpe brukt, deretter følger mobil og TV, sier Ottemo.
Marte Ottemo
Podcast-host, redaktør og forfatter i Teknokratiet. Bachelor i filosofi og master i dokumentarregi. Regissør og fotograf i Newslab, tidligere journalist i ITavisen.