Det internasjonale pengefondet er ikke i tvil. Kunstig intelligens vil skape større forskjeller mellom folk. Er vi tilpasningsdyktige kan den verste delen av den økonomiske og sosiale ulikheten begrenses i Norge. Men da må grep tas nå.
Fremtidens arbeid
I rapporten Gen-AI: Artificial Intelligence and the Future of Work kommer Det internasjonale pengefondet (IMF) med sine antagelser om hvordan det globale arbeidsmarkedet vil påvirkes av kunstig intelligens. IMF er tydelig på to hovedpunkter:
Kunstig intelligens vil påvirke et stort antall arbeidsplasser. Så mye som 60 prosent av alle arbeidsplasser vil påvirkes i industrialiserte land. Av disse arbeidsplassene vil ca. halvparten være påvirket i en negativ forstand, som betyr at arbeidsplassen kan erstattes eller delvis overtas av KI.
Totalt anslår IMF at 40 prosent av alle verdens arbeidsplasser blir påvirket.
KI vil også føre til større ulikhet mellom folk. Inntoget av kunstig intelligens er ikke likt noe verden har sett tidligere. I motsetning til automatiseringen som begynte under den industrielle revolusjon, vil KI også påvirke arbeidere med høy utdanning.
Enkelte arbeidsplasser kan bli simplifisert av til den grad at ikke like mye arbeidskraft er nødvendig, som leder til inntektstap og forvunnede arbeidsplasser.
Dette vil skape forskjeller mellom folk på måter vi aldri har opplevd tidligere.
Les også: Zuckerberg beklager. Men vil ikke betale oppreising
Tilpassingsevne vil være avgjørende
IMF-direktør Kristalina Georgieva skriver i et innlegg 14. januar at myndighetene i verdens land må ta grep og avverge at KI leder til større økonomisk ulikhet. Nøkkelen vil være tilpasningsevne og nye sosiale sikkerhetsnett. Norske myndigheter kan klare dette om enkle grep tas.
Som IMF påpeker i rapporten, vil eldre arbeidstakere ha utfordringer med å tilegne seg kunstig intelligens. En undersøkelse fra 2021 viste at over 600.000 nordmenn er «lite digitale». Det betyr at 14 prosent av befolkningen ikke har et naturlig forhold til digital teknologi.
Svært mange av disse «lite digitale» er eldre, og Norge har en aldrende befolkning. Om ikke eldre og «lite digitale» inkluderes i denne nye digitale tilpasningen, vil svært mange falle ut av både arbeidslivet og storsamfunnet.
IMF er også klare på at KI vil påvirke globale økonomier svært ulikt. Screen Actors Guild, fagforeningen for skuespillere i Hollywood, avsluttet nylig en streik som blant annet var motivert av frykten for at dataprogrammer skulle ta deler av arbeidsoppgavene deres.
For tiden investeres milliarder for å ta KI inn i hurtigmatindustrien, salg, markedsføring og jus. Det burde undersøkes og utarbeides en oversikt over hvilke arbeidsplasser KI vil påvirke i Norge. Dette vil gi oss nødvendig innsikt i fremtidige arbeidsmarked og gjøre det lettere for unge å velge relevant utdanning.
Det kan heller ikke være slik at de med arbeidsplasser negativt påvirket av KI ender opp i et slags limbo der de ikke vet om de vil være i stand til å komme tilbake i arbeid. Myndighetene burde sørge for at de som mister arbeid på grunn av KI lett kan komme seg inn i andre yrker.
Det finnes tross alt arbeidsplasser KI ikke kan erstatte. Hjelper vi de som mister arbeid inn i helse, bygg-anlegg, produksjon og transport, vil vi samtidig få nye krefter inn i sektorer som trenger arbeidskraft.
Les også: Falske nakenbilder av Taylor Swift spres på X
KI-alderen nærmer seg
Kunstig intelligens har kommet for å bli og er ikke en utvikling vi burde være imot. Men vi kan enten la oss overvelde av nye tider, eller tilpasse oss. Advarsler fra organisasjoner som IMF burde tas svært alvorlig. Som pengefondet sier «KI-alderen nærmer seg.
Vi har fortsatt makten til å sørge for at den vil være fordelaktig for alle.» Norske myndigheter må ta grep for å forhindre at KI-alderen skaper ulikhet og forskjeller. Det er fortsatt i myndighetens makt til å ta grep, men da må det skje nå.
