Mobiltelefonen skal ha mindre plass i skolen, sa statsminister Jonas Gahr Støre i Politisk kvarter tirsdag forrige uke. Da kan det være interessant å se hvilke sterke virkemidler Kina, som på dette feltet ligger foran oss i utvikling, har tatt i bruk for å dempe mobilenes knallharde grep om unge.
Den kinesiske internettavhengigheten
En forkortet versjon av saken var først publisert i Aftenposten 12.01.2023.
Siden år 2008 har «internettavhengighet» vært kategorisert som en mentalsykdom i Kina. Barn og unge som viser tegn til internettavhengighet blir ofte sendt i avrusingsleirer og psykiatriske institusjoner. En praksis som har møtt mye kritikk, også internt i Kina.
Men internettavhengighet har ikke minket i omfang. En kinesisk studie fra 2018 konkluderte at så mye som 24 millioner unge kinesere hadde et problematisk avhengighetsforhold til internett. De unge slet med angst, søvnmangel og depresjon.
Antallet var også langt høyere i Kina enn andre land. En kanadisk studie fra 2022 viste også at av 24 undersøkte land, var Kina landet med flest smarttelefon-avhengige per capita i aldersgruppen 15-35. Dette var en utvikling kinesiske myndigheter ikke kunne overse eller tolerere. Tiltak måtte iverksettes.
Les også: ByteDance, moderselskapet til TikTok lanserer tekst-til-video-generator
Internettdilemmaet
Den kinesiske stat ble da konfrontert med et dilemma. Landet hadde åpenbare problemer med de unges usunne internettbruk og skjermtid. Men det kinesiske samfunnet var blitt heldigitalt.
Tilgangen til ny teknologi hadde blitt en av hjørnesteinene i velstandsutviklingen til det kinesiske folket. Kommunistpartiet ville ikke gi befolkningen demokrati eller ytringsfrihet. Men i bytte mot et autoritært styre hadde 800 millioner mennesker blitt løftet ut av fattigdom.
Denne velstandsutviklingen har inkludert tilgang til all teknologien det kinesiske folk kan ønske seg. I år 2023 eide 74 prosent av Kinas befolkning smarttelefon. 960 millioner kinesere hadde tilgang til sosiale medier og nesten 670 millioner spilte videospill digitalt. Likevel var myndighetene nødt til å ta grep mot voksende skjerm; og-internettavhengighet.
I 2021 ble det innført restriksjoner på hvor mye videospill alle under 18 år kan spille. I 2023 ble det innført betingelser slik at kinesiske ungdommer ikke kan være på appen TikTok mer enn en time dagen.
Samme år ble det innført regler som begrenser unges tilgang til smarttelefoner til en time dagen om man er mellom 8-16 år. Myndighetene i Beijing gikk samtidig etter spillselskapene og krevde at spill som kan gjøre folk avhengige blir strengere regulert.
Fremtiden i Kina?
Norge og Kina har blitt digitalisert i omtrent likt tempo, og begge landene har satset på teknologiske samfunnsløsninger. Men Kinas enorme befolkning gjør at vi raskere ser effekten av denne utviklingen der.
Den kinesiske stat ser derimot ut til å være svært villig til å få ungdommer bort fra Internett, smarttelefoner og mobilskjermer. Myndighetene ofrer til og med sitt eget næringsliv for å få dette til. Tencent, Kinas største teknologiselskap, tapte 540 milliarder kroner kort tid etter at reglene for digitale videospill ble annonsert i desember 2023.
Reglene som er blitt innført de siste årene kan samtidig oppfattes som et brudd på symbiosen den kinesiske stat har etablert med sitt eget folk. Retningslinjene som nå har kommet påvirker flere titalls millioner som ikke har lik tilgang til det andre kinesere har.
Gjør noe før det er for sent!
Som Stian Bromark nylig skrev i Dagsavisen er det mye som tyder på at de fremtidige samfunnsvinnerne vil være de som klarer å legge vekk mobiler, sosiale medier og videospill. Evnen til å være «digitalt avkoblet» er nå definert av Store Norske Leksikon som en form for luksus og kulturell kapital.
At Kina nå velger å stramme såpass hard til for å begrense skjermtid og internettbruk burde være en alvorlig vekker for Norge. Kinesiske myndigheter frykter for sin egen fremtid og vil unngå en internettavhengig generasjon. Det kan være svært fordelaktig, og nødvendig, for Kina på sikt.
At norske myndigheter ser ut til å ta lignende grep er oppløftende. Men politiske insentiver som mindre skjermtid i skolen og mer lesing på papir må ikke miste sin kraft. Skadepotensialet til overdrevet skjermbruk er allerede bevist i Kina og Norge gjennom de nyeste PISA-resultatene.
Gjør Norge ikke lignende tiltak vil vi få like mange internettavhengige. Det vil være tragisk for den enkelte, men på lengre sikt også skadelig for Norge.
