Irland har opplevd voldelige demonstrasjoner etter knivangrep. Flere frykter hendelsene vil føre til strengere sensur på internett.
Knivangrep og ryktespredning
Opprør i gatene, massearrestasjoner og vold mot politiet. Ikke siden The Troubles har Irland sett uro lik den som skjedde torsdag sist uke.
Demonstrasjonen oppsto i kjølvannet av et brutalt knivangrep. Tre barn og en skoleassistent ble knivstukket utenfor barneskolen Gaelscoil Choláiste Mhuire i det østlige Dublin.
To av barna, og assistenten, er alvorlig skadet, men ingen har mistet livet. Gjerningsmannen er identifisert som en mann i femtiårene, opprinnelig fra Algerie. Han har bodd i Irland de siste 20 årene og vært irsk statsborger siden 2014.
Demonstrasjoner og voldelige opptøyer spredde seg i den irske hovedstaden etter rykter om at barna hadde dødd. Biler ble satt i brann, butikker vandaliser og opprørspoliti hadde store utfordringer med å kontrollere demonstrantene.
Les også: KI-influenser tjener opptil 10 000 dollar i måneden – bør vi forby falske mennesker i markedsføring?
Misinformasjon og «Irish Lives Matter»
Etter at volden hadde gitt seg var irske myndigheter raske til å skylde på misinformasjon spredt på sosiale medier. Misvisende bilder og videoer var delt på TikTok og X.
Falske påstander og opplysninger sirkulerte også på WhatsApp og Telegram. Emneknaggen «Irish Lives Matter» ble brukt flittig.
Den irske mediekommisjonen Coimisiún na Meán har ytret at de er urolige for den sterke veksten i hatprat og negativ retorikk rettet mot innvandrere.
Flere har også påpekt at opptøyene kan ha sammenheng med en stadig skarpere motstand mot nettopp innvandring og flyktningbosetting i Irland.
Etter pandemien har Irland slitt med å stabilisere økonomien som har ført til en økning av sosiale problemer. Mange irer har også problemer med å finne bolig og det provoserer flere at ressurser settes av til flykninger og andre migranter mens irske statsborgere sliter.
En undersøkelse gjennomført av avisen Business Post viste at tre av fire irer mener landet tar imot for mange innvandrere.
Leo Varadkar svarer med sensur og overvåkning
Irlands statsminister, Leo Varadkar, var raskt ute å fordømte opptøyene. Han lanserte så planer for hvordan lignende hendelser kan unngås. Forslagene hans gjør mange urolige.
Statsminister Varadkar vil for det første endre loven slik at politiet skal kunne ta i bruk ansiktsgjenkjennings-teknologi. Det vil gi irsk politi muligheten til å overvåke landets befolkning på en helt ny og inngripende måte. Varadkar vil også innføre lover mot hatprat på internett og sosiale medier.
De to forslagene skal pakkes inn i et allerede foreslått lovforslag: Criminal Justice Bill 2022, som for tiden debatteres i det irske parlamentet. Loven er allerede under kritikk og oppfattes som en innskrenking av den irske ytringsfriheten.
Med de nye lovforslagene vil myndighetene ha større hjemmel i loven til å etterforske og overvåke det som kan oppfattes som hatefulle meninger og ytringer på nett.
Dette inkludere upassende «memer» og innlegg. Straffene kan være opptil fem år i fengsel.
Varadkar håper at loven skal være godkjent innen jul.
Kritikk fra mange hold
Statsminister Varadkars forslag har mottatt mye kritikk. Flere påpeker at loven er rettet mot «fiender» som er vanskelig å identifisere. Varadkars, og flere medier, har siden opptøyene beskylt ytre høyre for å oppildne til vold og uro.
Men ytre høyre har en svært liten tilstedeværelse i Irland og partier på den siden av det politiske spekteret fikk knapt én prosent oppslutning i sist valg.
Aodhán Ó Ríordáin fra det irske arbeiderpartiet mener Varadkar legger for mye fokus på disse «fiendene» og at myndighetene heller burde forsøke å forstå hva som leder til den eksplosive volden.
Internasjonalt kjente personligheter har også engasjert seg i saken. Elon Musk mener statsministerens forslag viser at han ikke egentlig er noe glad i det irske folk.
En annen som viser sin misnøye er MMA-stjerne Conor McGregor. Samme dag som opptøyene startet skrev McGregor på X at Irland er i krig. Det er en melding som nå skal være under etterforskning av irsk politi for oppfordringer til hat.
