En KI-generert versjon av Scarlett Johanson dukket opp i en nettreklame. Hun hadde ikke gitt sin tillatelse og varsler søksmål.
Lik stemme og likt utsende
Skuespiller Scarlett Johanson varsler søksmål mot en KI-app-utvikler som bruker hennes stemme og utsende i en reklame for KI-generatoren Lisa AI: 90s Yearbook & Avatar.
Den 22 sekunder lange reklamesnutten sirkulerer på X. Man ser man først ekte videoklipp av Johansen fra innspillingen av filmen Black Widow.
Hun introduserer seg selv, men plutselig begynner hun å snakke om Lisa AI: 90s Yearbook & Avatar og hvordan appen fungerer. Helt i bunnen av reklamen står det at bildene er produsert av Lisa AI: 90s Yearbook & Avatar. Det nevnes også at den ekte personen ikke er involvert.
Johanson varsler nå at hun vil saksøke Convert Software, selskapet som har utviklet appen. Ironisk nok er Scarlett Johansson kjent fra filmen Her, hvor hun selv spiller en generativ KI.
Les også: Elektronikkbransjens store kåring – dette er årets julegave
«Advarsel!…Jeg har ingenting med dette å gjøre».
Historien til Johansson føyer seg inn i en rekke skuespillere, komikere og forfattere som utrykker sterk misnøye med hvordan de brukes av KI.
I et 2018-interjvu påpeker Scarlett Johansson at hun er urolig for hvordan bilder av henne brukes i deepfake-videoer der hennes ansikt er klippet inn i pornografi.
Tom Hanks advarte nylig på sin Instagram-konto om hvordan falske, KI-genererte bilder av ham var i sirkulasjon. «Advarsel!…Jeg har ingenting med dette å gjøre», skrev han i innlegget.
I Norge er denne problematikken også synlig. Nobelprisvinner Jon Fosse fikk nylig vite at hans bøker brukes i KI-trening, som han liker dårlig.
Ulike medier forsøker så godt de kan å holde tritt med denne utviklingen. Den amerikanske avisen The Atlantic har publisert en database hvor de har forsøker å kartlegge forfattere og bøker som brukes til KI-trening.
De har foreløpig funnet 183,000 bøker.
Lektor med mastergrad i historie og journalist i Teknokratiet. Er spaltist i Subjekt og har skrevet for Aftenposten, Klassekampen, Vårt Land, Dagsavisen og Lektorbladet.