To pågående rettsprosesser mot Google burde være en vekker for de som fortsatt hevder at teknologiindustrien støtter de frie markedskreftene.
Saken ble først publisert i Klassekampen 19.09.2023
De som trodde at Google og andre tek-selskaper er interesserte i å gi forbrukerne et bredere tilbud og lavere priser, har tatt grundig feil. I Storbritannia retter nå forbrukermyndighetene et gigantisk søksmål mot Google for å ha gjort hele befolkningen fattigere.
Økte levekostnader for hele Storbritannia
Det britiske juristorganet Competition Appeal Tribunal (CAT) er ikke nådige i sin omtale av Google.
CAT mener å ha bevis for at Google påvirker søkeresultatene til britiske forbrukere når de leter etter informasjon om ulike produkter. Resultatene britene har fått er hovedsakelig produkter fra selskapene som betaler mest for annonsering og digital eksponering.
Dette gir store inntekter til Google. Men på sikt har det smittet over på britiske forbrukere som er med på å «betale» for søkeresultatene, ettersom de ulike selskapene må heve prisene på sine produkter for å ha råd til nettopp den digitale eksponeringen.
Som en konsekvens har prisene på mange varer også økt i landet, og dermed har de generelle levekostnadene steget. CAT krever 93 milliarder kroner gjennom søksmålet, en sum de har beregnet ut fra tapene til alle Storbritannias 65 millioner forbrukere over 16 år.
Les også: Toppmøte om KI – bak lukkede dører
Urettferdig markedsdominans
Søksmålet i Storbritannia er ikke den eneste hodepinen Google og deres moderselskap, Alphabet, sliter med for tiden. Det er kun et år siden det britiske konkurransetilsynet også gikk til sak mot Google.
Da var en annen kjempe fra teknologiindustrien, Apple, også trukket inn. Bakgrunnen for rettsprosessen var en undersøkelse som viste at de to selskapene med nettleserne Chrome og Safari, hadde en markedsdominans på 97 prosent.
De to tek-gigantene fikk rikspolitikere på nakken. Finansminister Jeremy Hunt la fram lover som spesifikt skulle redusere teknologiselskapenes mulighet til å oppnå slik kontroll over markedene.
Men det er ikke bare britene som reagerer på Googles adferd. I april gikk 17 delstater i USA til et større sivilt søksmål mot teknologigiganten. Saken, som ble igangsatt av selskapet Gannett, blir ført av det amerikanske justisdepartementet. I dette tilfellet er også anklagen at Google har skjøvet ut konkurranse gjennom oppkjøp av rivaler, og at selskapet har skapt en monopol-lignende tilstand i teknologibransjen.
Omfattende rettsprosesser
Det er satt av ti uker til rettssaken, som er ansett som den første anti-trust (kartellforebyggende red. anm)-rettsaken i den moderne amerikanske internettæraen. Blir rettsprosessene en suksess, er det mulig at Google må splittes opp i flere selskap. Skjer det Google, er det sannsynlig at myndighetene også vil starte lignende prosesser mot Apple, Meta og Amazon.
EU har allerede klart å delvis kneble flere av de største teknologiselskapene gjennom innføringen av Personvernforordningen fra 2016 (GDPR). Senest i juli tape Meta et stort søksmål igangsatt av tyske myndigheter. Meta, gjennom Instagram, Facebook og WhatsApp får ikke lenger lov til å samle inn like mye informasjon om sine brukere, noe som rokker ved hele modellen til selskapet.
Alle suksessfulle dommer, søksmål og rettsprosesser gjør at aktørene, som de siste tiårene fullstendig har dominert sin bransje, kommer under mer kontroll.
Lykkes amerikanerne og britene i sine søksmål, vil internett slik vi kjenner det sannsynligvis endres for alltid.
Illusjonen om det frie marked
Rettsprosessene i Storbritannia og USA burde være en vekker for de som fortsatt hevder at teknologiindustrien støtter de frie markedskreftene. Det pågående søksmålet i Storbritannia viser at Google har ingen interesse av å hjelpe sine brukere. Profitten til selskapet er hovedmålet, ei om det påvirker brukerne og storsamfunnet negativt.
Britiske og amerikanske myndigheter er modige som våger å opponere mot denne utviklingen.
Til tross for at Google saksøkes i Storbritannia for 93 milliarder kroner, må vi huske at Alphabet er verdsatt til tusen milliarder.
Det er kolossale markedskrefter i sving. Nå som Google og andre teknologiselskap utfordres fra flere hold er det viktig at alle, også norske forbrukere og myndigheter, forstår og husker at dette ikke er selskap som verner om våre interesser.
Det er høyst sannsynlig at Google, og lignende teknologiselskap, vil bli svært dominerende i utviklingen av blant annet kunstig intelligens og fornybar energi. Skjer en slik utvikling, må vi ikke glemme hva søksmålene og rettsprosessene i Storbritannia og USA har vist: Google støtter ikke frie markedskrefter. Tvert imot, de knuser konkurrenter og gjør folk fattige!
Lektor med mastergrad i historie og journalist i Teknokratiet. Er spaltist i Subjekt og har skrevet for Aftenposten, Klassekampen, Vårt Land, Dagsavisen og Lektorbladet.