Kunstig intelligens (KI) har allerede entret mange arbeidsplasser og bransjer. KI-systemene vil om ikke lenge sannsynligvis også være svært dominerende i IKT-bransjen. Dette gir Norge en gylden mulighet til å «hente» tjenesteutsatte arbeidsplasser hjem.
Saken ble først publisert i Klassekampen – 28.07.2023
Tjenesteutsetting av informasjonsteknologi
Innenfor norsk næringsliv har det lenge vært vanlig å tjenesteutsette (outsource) IKT-tjenester til utenlandske underleverandører. Praksisen har vært ganske lik den vi finner i andre bransjer. En underleverandør fra et annet land kan tilby tilnærmet like tjenester til lavere pris. For mange bedrifter er dette attraktivt, både fordi det reduserer kostnadene og ofte øker produktiviteten.
I mange tilfeller kan underleverandørene levere kompetanse som ikke er tilgjengelig i her til lands.
Store norske bedrifter som Statkraft, Orkla, Equinor og Telenor har benyttet seg av dette. Felles for dem alle er at tjenesteutsettingen hovedsakelig har gått til lavkostland som India, Filippinene, Polen og Sri Lanka. Billig arbeidskraft og gode dataingeniører har sørget for at flere av disse landene i dag har en stor IKT-industri knyttet til europeisk og amerikansk tjenesteutsetting.
En ny rapport fra Bloomberg anslår for eksempel at så mange som fem millioner indere er sysselsatt i denne bransjen.
Problemer kan oppstå
Denne formen for tjenesteutsetting har derimot ikke foregått uten kritikk eller uønskede episoder. I 2016 ble mange forbløffet da en enkel feil hos en av (daværende) Statoils IKT-underleverandører i India stanset produksjonen på Mongstad-raffineriet.
Datatilsynet delte året etter ut millionbøter til Helse Sør-Øst da det ble avdekket at deres IKT-underleverandører hadde tilgang til norske pasientjournaler, og i 2018 opprettet Schibsted nye kundeservicekontorer i Norge etter en mislykket tjenesteutsetting til Irland.
Ansatte i bedrifter som Telenor har samtidig protestert mot nedleggelse av arbeidsplasser i Norge. Tekna har i forlengelsen av dette advart om at digital kompetanse kan forsvinne fra norsk arbeidsliv, noe som igjen vil gjøre norske bedrifter svært avhengig av utenlandske bedrifter.
Myndigheten har på sin side også vært tydelig på at tjenesteutsetting er risikabelt. Nasjonal Sikkerhetsmyndighets rapport fra 2020, «Norge i den digitale skyen», advarer om at Norge blir stadig mer avhengig av landene som den digitale infrastrukturen flagges ut til, og at norske data ofte blir plassert under et annet lands jurisdiksjon.
Les også: Kunstig intelligens skulle gjøre arbeidet enklere. Men det blir ikke nødvendigvis slik.
Kunstig intelligens vil endre IKT-bransjen
Oppsummert kan den norske IKT-tjenestutsettingen beskrives i tre punkt: Mange bedrifter tjenesteutsetter IKT-tjenester. Prosessene kan være risikable. Praksisen kan redusere norsk digital kompetanse.
Er dette en type tjenesteutsetting som vi bør se på som et nødvendig onde? Er det i så fall i norske bedrifters interesse å hente så mye som mulig av det tjenesteutsatte hjem til Norge? Den muligheten kan komme nå.
Flere eksperter på kunstig intelligens hevder nemlig at deler av IKT-tjenesteutsettingen kan gå mot en slutt. Det er spesielt IT-gründeren Emad Mostaque, lederen av Stability AI, som kommer med disse påstandene. Mostaque mener det snart ikke vil være behov for like mye IKT-tjenesteutsetting som før, ettersom kunstig intelligens vil kunne hjelpe programmerere til å skrive koder.
Det vil fortsatt være nødvendig med tilsyn fra profesjonelle, men arbeidsoppgavene vil bli forenklet og arbeidsmengden redusert.
Dette betyr at det sannsynligvis ikke vil være nødvendig for norske bedrifter å kjøpe like mange tjenester hos IKT-underleverandører i nær framtid.
Spørsmålet man da burde stille seg er: om kunstig intelligens vil «ta over» deler av arbeidet IKT-underleverandørene har gjort, hvorfor kan arbeidet da ikke foregå i Norge?
Fordelaktig for Norge
Det er flere årsaker til at dette kan være fordelaktig for norsk næringsliv og Norge. Det vil for det første ikke nødvendigvis være særlig kostbart å gjennomføre nødvendige endringsprosesser i Norge, samtidig som det gir bedriftene muligheten til å benytte seg av KI på den måten de selv mener er best. Dette vil også på sikt styrke norsk digital kompetanse.
For det andre vil arbeidet skje under norsk tilsyn og ikke bli påvirket av lovverket i landet underleverandørene arbeider. Dette vil potensielt forhindre mange feil og juridiske tvister. For det tredje kan det også forbedre sikkerhetssituasjonen til norske bedrifter.
Ved å ha en større del av IKT-prosessene i Norge er det automatisk mindre risiko for lekkasjer og feil, samtidig som at det vil være enklere å rette problemer som oppstår. Det vil fortsatt være mulig å ha deler av IKT-tjenestene i andre land og samarbeidet kan fortsette, om enn i et annet format.
Gylden mulighet til å ta mer kontroll
Om kunstig intelligens kan gi norsk næringsliv mulighet til å ha mer kontroll over deres digitale arenaer, er det en mulighet de burde vurdere seriøst. Dette er også en utvikling som norske myndigheter burde se på som interessant og støtte.
I en tid med stadig utviklende teknologi og innovasjon burde norsk næringsliv gripe mulighetene til å «hente» deler av prosessene hjem. Skjer ikke det, er det fare for at Norge kan bli hengende etter internasjonalt.
Er næringslivet tidlig ute og satser på å bygge kompetanse rundt bruken av kunstig intelligens i Norge, vil behovet for IKT-tjenesteutsetting synke på sikt. Dette vil gi Norge en stor fordel i møte med en utvikling der konkurransen snart vil bli hard, krevende og uoversiktlig.
