Det ser ut til at hurtigmatindustrien kan bli blant de første bransjene hvor kunstig intelligens får en betydelig påvirkning på arbeidsforholdene. Ansatte i lignende bransjer her til lands burde være forberedt på hva som kan komme.
Robotene kommer?
Mange ble fascinert og forbløffet da det amerikanske selskapet Miso Robotics presenterte Flippy, en robot som helt automatisk kunne steke hamburgere.
Denne saken ble først publisert i Klassekampen 24.05.2023
Dette var tilbake i 2017, og de fleste betraktet maskinen den gang mest med nysgjerrighet. For selv om Flippy representerte innovativ og nytenkende teknologi, var det lite som endret seg i hurtigmatindustrien. Maskinen var dyr å produsere, og restauranter måtte bygges om dersom de skulle bli installert. For de fleste var det ikke en investering man var villig til å gjøre.
Historien om Flippy er et godt eksempel på hvordan spådommene om robotenes inntog ikke har blitt helt slik man forestilte seg. Det ble ikke maskin-kokker på kjøkkenet, eller robotservitører som kom med maten. Det betyr derimot ikke at maskinene har endret hvordan hurtigmatrestaurantene opererer.
Under Covid-pandemien installerte flere hurtigmatrestauranter, blant annet McDonald’s, berøringsskjermer hvor kundene selv kunne bestille mat. Det førte til at en av de mest standardiserte arbeidsoppgavene til de ansatte kunne erstattes med en maskin. Nå ser det ut til at dette blir tatt et skritt videre.
Wendy’s FreshAI
En av USAs største hurtigmatkjeder, Wendy’s, annonserte nylig at de i samarbeid med Google er i gang med utviklingen av sin egen chatbot. Chatboten, som vil være drevet av kunstig intelligens, har navnet Wendy’s FreshAI. Om dette KI-systemet vil fungere slik det er planlagt, kan det bli en av de mest revolusjonerende endringene i bransjens historie.
Der Flippy representerte en noe feilslått forestilling om den framtidige hurtigmatrestauranten, er Wendy’s FreshAI en mer sannsynlig utvikling. 75-80 prosent av alle bestillingene som gjøres på Wendy’s-restauranter i USA, skjer gjennom drive-through. Wendy’s FreshAI vil sannsynligvis på et tidspunkt kunne verbalt kommunisere like godt med et menneske som et menneske selv kan klare.
I likhet med all annen kunstig intelligens er den kun avhengig av å lære. Kunnskap må fores inn, og på sikt vil den ha en interaksjonskapasitet tilnærmet lik vår egen. Da behøves det ingen mennesker til å ta bestillinger i en drive-through, og nok en arbeidsoppgave er tatt bort fra de ansatte.
Les også: Kontroversiell internettlov nærmer seg godkjenning i Storbritannia
Kan påvirke millioner
Hurtigmatindustrien er nærmest en samfunnsinstitusjon i USA. Regner man alle former for hurtigmat, inkludert kafeer og lignende, finnes det over 500 ulike kjeder med over fem millioner ansatte. Dette er en milliardindustri, men det betyr ikke at de ansatte tjener godt.
Alminnelige ansatte (med McDonalds’ som eksempel) har 90 kroner i snitt i timelønn. Til sammenligning tjener en med tilsvarende jobb i Norge 174 kroner i timen (om man er over 20 og uten fagbrev).
De ansatte i de ulike amerikanske hurtigmatkjedene har protestert mot dette lønnsnivået lenge. I 2017 begynte kravet om en minstelønn på 150 kroner timen å spre seg blant de største kjedene. Eierne og lederne motsatte seg dette kravet, til tross for at de tjener opp mot 66 prosent mer enn gjennomsnittet. I kjeder som Starbucks har også de ansatte svart med forsøk på fagorganisering.
Mange mener at automatiseringen som nå kommer like mye er en respons på lønnskravene som en videreutvikling av bransjen. Stadig flere arbeidsoppgaver ser ut til å bli erstattet med kunstig intelligens, og det vil gjøre at behovet for ansatte vil synke. Det vil i så fall være svært dårlige nyheter for amerikanere uten høyere utdanning, som utgjør en stor andel av de ansatte ved hurtigmatrestaurantene.
Må ikke være naive
Vender vi blikket hjem til Norge, er det sannsynlig at utviklingen blir ganske parallell til den som nå utspiller seg i USA. Til tross for at både lønnsnivået og arbeidskulturen er betraktelig bedre her til lands, kan man ikke være så naiv å tro at hurtigmatkjeder i Norge ikke vil følge i USAs fotspor. Hvilke måter dette vil skje på er foreløpig uklart, men to sider ved denne utviklingen må man være på vakt mot.
For det første er det effekten automatisering og kunstig intelligens vil ha på lønnsnivå. Vi kan ikke tillate argumentet om at fordi arbeidsplassen blir «enklere» eller simplifisert gjennom ny teknologi, så skal det ha en effekt på lønnsnivået. Om man tillater at dette skjer i en bransje, er dørene åpnet på vidt gap for andre bransjer.
For det andre er det spørsmålet om fagorganisering. Her skiller Norge og USA seg åpenbart mye. Likevel må man ikke glemme at dette er en profittdrevet bransje hvor konkurransen er hard. Ideen om at fagorganiserte står i veien for nytekning og innovasjon hører man sjelden i Norge.
Men utviklingen som hurtigmatbranskjen gjennomgår nå er ulikt alt annet i bransjens historie. Tillater man at slik argumentasjon slår rot, vil bransjen kunne hevde at krav fra fagorganisasjoner ikke holder mål fordi de ansattes arbeidsoppgaver er i så hyppig endring.
Holde hodet kaldt
I all begeistring, nysgjerrighet og frykt som kunstig intelligens skaper, må man klare å holde hodet kaldt og se hva utviklingen faktisk kan føre til. Om Wendy’s FreshAI blir slik utviklerne håper, vil det på sikt ha påvirkning blant alle former for arbeidsplasser som involverer verbal kommunikasjon. Bare fordi at det startet i hurtigmatbranskjen kan man ikke lukke øynene for hva denne utviklingen vil medføre.
Det startet i hurtigmatbransjen i USA. Hvor det vil ende, vet vi pr i dag ikke. Men vi kan ikke overse for hva denne utviklingen kan føre til, ikke når det er så dramatiske konsekvenser på spill. Gjør vi det, er vi alle like medskyldige dagen lønningene våres synker, fagorganiseringen går i oppløsning og profitten til bransjer som hurtigmatindustrien skyter i taket.
