Denne uken ble det klart at de 19 største sosiale internettplattformene vil måtte rette seg etter EUs nye Digital Services Act for kontroll og sensur av innhold. Er dette et forsøk på å ta igjen makten over Twitter?
Reglene tar sikte på å beskytte samfunnet, inkludert offentlig helse, og fysisk og psykisk velvære, og vil kreve at plattformene og søkemotorene tar ansvar for eventuelle risikoer de utgjør. Med andre ord vil EU kreve at plattformene driver sensur av skadelig innhold.
Les også: «Retten til å reparere» innføres in Colorado
For eksempel vil all reklame som sier noe om etnisitet eller politikk, bli bannlyst. I tillegg må AI-generert informasjon, som syntetisk video og deep fake-bilder, når det utgjør risiko for desinformasjon, tydelig merkes.
Elon Musk inviterer til San Francisco
Det er plattformer med over 45 millioner brukere som berøres, deriblant Twitter, Facebook, Wikipedia, Instagram, Snapchat, og TikTok.
- AliExpress
- Amazon Store
- AppStore
- Bing
- Booking
- Google Maps
- Google Play
- Google Search
- Google Shopping
- Snapchat
- TikTok
- Wikipedia
- YouTube
- Zalando
Tanken er god
Allerede har Elon Musk gått myndighetene i møte og invitert EUs industrisjef Thierry Breton til kontorene i San Francisco, for å stressteste plattformen. Også TikTok har meldt interesse.
På invitasjon fra Elon Musk vil vi stressteste Twitter «live» på hovedkontorene i San Francisco.
Thierry Breton
Med Digital Service Act vil selskapene bli nødt til å gjøre mer for å takle desinformasjon. De vil også bli nødt til å gi barn større beskyttelse og risikerer bøter på 6 prosent av global fortjeneste, om de ikke oppfyller kravene.
Det nye regelverket trer i kraft 25. august og innen da må plattformene være klare til å møte de nye forskriftene.
Myndighetene får mer makt, sensuren blir mer omfattende
Kritikere av Digital Service Act mener EU forsøker å i større grad sensurere nettet og sosiale plattformer for meninger som går på akkord med de etablerte. I et intervju med en anonym kilde som har sett det nødvendig å løfte stemmen mot sensurindustrien, diskuterer forfatter Michael Shellenberger hvordan EU strammer inn etter at Elon Musk tok over Twitter. Før oppkjøpet hadde myndighetene kontroll over alle de store plattformene. Med Twitters nye eier mistet de mye av makten
EU tar med beinharde reguleringer, grep, i sikkerhetens navn, for å sikre at du og jeg, ikke blir eksponert med «desinformasjon». I et åpent brev til myndighetene skriver Shellenberger at sensuren kombinerer etablerte metoder for psykologisk manipulasjon, hvorav noen er utviklet av det amerikanske militæret under krigen mot terror. Verktøyene er høyst teknologiske.
Myndighetene drives, ifølge Shellenberger, av en frykt for at internett og sosiale medier styrker populistiske, alternative og frynsete personlige meninger. Ideer som er sett på som destabiliserende. Myndighetne har gått fra å kjempe mot ISIS-rekrutterere og russiske bots, til å sensurere helt vanlig amerikanere og uønskede offentlige figurer.
Under corona-pandemien så vi hvordan myndighetene skrapte Twitter for uønskede meninger om nedstengninger, maskebruk, karantene og vaksine. Historien om hvordan amerikanske myndigheter jobbet tett med Twitter-administrasjonen for å fjerne «desinformasjon» er nylig eksponert i Twitter-avsløringene (The Twitter Files).
På godt og vondt
Digital Services Act har både gode og dårlige ting ved seg. EU er istand til å innføre kraftige reguleringer som USA sålangt ikke har maktet. Ingen ønsker desinformasjon på nettet, men hvem skal bestemme hva som er rett og galt? Er vi tjent med et plattformer der meninger blir sensurert på politisk grunnlag?
Hva DSA innebærer kan du lese mer om på regjeringen.no.
