Mark Zuckerbergs lovnader om at 2023 skulle bli «effektivitetens år», fører til flere oppsigelser. Nå mener mange ansatte at arbeidsmoralen kollapser.
Lite tegn til effektivitet
Det var etter den store børsnedganger i 2022 at Metas ledelse annonserte selskapets behov for oppsigelser. Meta hadde da over 87 tusen ansatte over hele verden, en foreløpig rekord for selskapet.
Ansatte fra Facebook, WhatsApp og Instagram måtte belage seg på å finne nye jobber for å oppnå Zuckerbergs visjoner om «effektivitetens år».
I november 2022 kom den første runden oppsigelser. Fire tusen mistet jobben. Nå melder Meta at ytterligere ti tusen må sparkes, og at de ikke vil ansette nye. Den vesentlige forskjeller som nå skjer omhandler hvem som blir sparket.
I forrige runde oppsigelser var det hovedsakelig teknisk ansatte som ble rammet. Nå sier Meta at ansatte innenfor salg og administrasjon også vil bli påvirket. Ironisk nok var Metas rekrutteringsteam blant de første som mistet jobben i mars 2023.
Les også: Starship nådde 39 kilometers høyde før den eksploderte over Mexicogolfen
Dårlig arbeidsmoral
Onsdag 19. april fikk de første ansatte i Meta vite om de vil være en del av den nye oppsigelsesrunden. Mange av de oppsagte utrykker stor frustrasjon med Zuckerbergs ledelse. Flere av Metas ansatte har også mistet mye penger ettersom de (frivillig) har vært betalt i Meta-aksjer som har mistet mye verdi.
Flere eks-ansatte annonserte oppsigelsene på LinkedIn, hvor de gjorde sitt beste for å melde seg til arbeidstjeneste i nye bedrifter.
Du knuste arbeidsmoralen, og tilliten til ledelsen, hos mange gode og effektive ansatte. Hvorfor skal vi fortsette i Meta?
Anonym Meta-kilde i uttales til Reuters
Mark Zuckerberg selv har vært ærlig på at oppsigelsene i Meta er et resultat av selskapets egne feilslåtte vurderinger. Styret i Meta var alt for optimistiske i tiden etter pandemien og at klarte ikke forutse de dårlige tidene som nå rammer tek-bransjen.
Press fra investorer, konkurranse fra Apple og TikTok, i tillegg til globale nedgangstider gjør prosjektet «effektivitetens år» stadig mer utfordrende.
Lektor med mastergrad i historie og journalist i Teknokratiet. Er spaltist i Subjekt og har skrevet for Aftenposten, Klassekampen, Vårt Land, Dagsavisen og Lektorbladet.