Trappist-1 er et solsystem «bare» 40 lysår unna med syv exoplaneter. Nå har James Webb-teleskopet målt stråling fra Trappist-1 b, den innerste av planetene.
Trappist-1-systemet er spennende fordi det er nære, og fordi det har flere steinplaneter på størrelse med jorden, befinner seg i den beboelige sonen. Nå har James Webb-teleskopet gjort det mulig å måle stråling fra den innerste av planetene, som har en diameter på 1,4 ganger jordens.
Les også: Atomkraft på månen? Ja, du leste rett!
Planeten Trappist-1 b er ikke nødvendigvis den mest spennende av de syv. Den er en såkalt tidevannslåst planet der samme side alltid peker mot stjernen. Planetens dagside har en overflatetemperatur på omtrent 230 grader celsius og sannsynligvis ingen atmosfære.
Likevel er det svært spennende fordi det er første gang man måler noe som helst lys fra en exoplanet. Tidligere instrumenter har ikke vært gode nok til det. Målingene kan dessuten gi oss kunnskap om de andre planetene.
En ugjestmild verden
Trappist-1-systemet har ytterligere seks planeter hvor tre av dem befinner seg i den beboelige sonen. Og det er disse som er virkelig spennende. Her er det teoretisk mulig at det er både vann og liv.
Alle er steinplaneter og alle har størrelser som ligner på de fire innerste planetene i vårt eget solsystem. Stjernen Trappist-1 som planetene går i bane rundt er en kjempekald rød dverg. Den er har kun 0,09 ganger solens masse og er mye kaldere. Likevel mottar planetene i større og mindre grad like mye energi som planetene i vårt solsystem siden de har mye kortere bane. Alle planetenes bane hadde fått plass innenfor Merkurs bane.
Astronomene brukte James Webb-teleskopets infrarøde kamera til å måle temperaturen på exoplaneten. Fremover kan vi regne med flere spennende nyheter fra Trappist-1-systemet etterhvert som astronomene analyserer flere data.
