Amerikansk høyesterett har i løpet av kort tid behandlet to saker som kan ha stor påvirkning på internetts framtid.
Twitter og Google saksøkes
USAs teknologikjemper Twitter og Google blir saksøkt, og i begge tilfellene handler søksmålene om Section 230 fra Communications Decency Act.
CAD ble godkjent av den amerikanske kongressen i 1996 og var i utgangspunktet et forsøk fra konservative politikere som ønsket å regulere pornoindustriens bruk av internett.
Section 230 ble tillagt loven som forsikring om at et selskap som tilbyr nettjenester ikke skal være direkte ansvarlig for hva som blir delt på deres plattformer.
Det er Section 230 som nå står på spill i den amerikanske høyesteretten.
Terrorofre og terrorplanlegging
De to sakene som nå er under behandling, Twitter v. Taamneh og Gonzalez v. Google, har like utgangspunkt.
Det var under terrorangrepene i Paris i 2015 at Nohemi Gonzalez, en amerikansk utvekslingsstudent, ble drept. Gonzalez’ sin familie har gått til søksmål mot Google ettersom nettinnhold om Nohemi Gonzalez sitt dødsfall, gjennom algoritmer, førte brukere til rekruteringsmateriell fra terrorgruppen IS. Det er da spesielt på YouTube, som Google eier, at dette kan forekomme.
Twitter v. Taamneh-søksmålet tar for seg et likt utgangspunkt. Søksmålet kommer samlet fra amerikanske myndigheter og familien til Nawras Alassaf, som døde etter et terrorangrep i Istanbul i 2017. I dette tilfellet er spørsmålet hvorvidt Twitter, Facebook og Google er ansvarlige etter at deres plattformer ble brukt i både planleggingen og gjennomføringen av angrepet.
Gonzalez v. Google ble ført for høyesterettsdommerne 21. februar mens Taamneh og Gonzalez v. Twitter ble hørt 22. februar.
Endres internett for alltid?
De to søksmålene kan ha enorm påvirkning på internetts framtid, uavhengig av hva resultatet blir. Skulle høyesterett gi medhold i søksmålene vil det i så fall skape en helt ny situasjon for USAs teknologikjemper som Twitter og Google.
Selskapene vil da ikke kunne skjermes like godt av Section 230, som vil både ansvarliggjøre selskapene og åpne opp for flere søksmål og mer regulering.
«Søksmålene vil aldri ta slutt»
Høyesterettsdommer Brett Kavanaugh
I de timelange innleggene i rettsalen påpekte alle ni høyesterettsdommerne at tematikken er komplisert og at deres avgjørelser vil ha stor påvirkning.
Når det gjelder Gonzalez v. Google virker det til at dommerne er urolige for effekten av å ta parti med den saksøkende part. Dommer Brett Kavanaugh påpeker at: «Søksmålene vil aldri ta slutt».
Taamneh og Gonzalez v. Twitter ser derimot ut til å ha skapt mer forståelse hos dommerne. Dommer Elena Kagan uttalte at Twitter åpenbart hadde indirekte hjulpet i gjennomføringen av det aktuelle terrorangrepet.
Flere høytstående amerikanske politikere følger nøye med på sakene. Som Teknokratiet skrev om nylig er det sterke krefter i amerikansk politikk som ønsker at monopolene til Google, Facebook og Twitter har skal brytes opp. Få den saksøkende part medhold vil det bli større rom for dette.
American Civil Liberties Union, derimot, bekymrer seg for utfallet av dommen og frykter en innstramning av ytringsfrihet. Som de påpeker: «Forsvinner Section 230 vil ikke internett slik vi kjenner det eksistere mer».
Høyesterett forventes å ha en avgjørelse klar innen juni.
