I den nye Indiana Jones and the Dial of Destiny som har premiere i sommer, vil vi møte gode gamle Harrison Ford som Indiana Jones slik han så ut på 80-tallet. Ford er nemlig forynget i deler av filmen med hjelp av kunstig intelligens.
For de fleste av oss er Snapchat-filtre som gjør oss yngre og eldre lite mer enn morsomme leketøy, men for filmindustrien og samfunnet som sådan, har teknologien enorme implikasjoner.
I likhet med Ford skal Tom Hanks, Robin Wright og flere av skuespillerne spille yngre versjoner av seg selv i den nye filmen Here, av Robert Zemeckis.
Det er verdt å spørre seg hva grepet gjør med publikum og samfunnets opplevelse av virkelighet. Hvilke konsekvenser får det at vi kan bruke skuespillere helt til de ligger i graven, og også etter deres død? Skal de aldri gi plass til unge talenter?
Den tyske VFXeren Olcun Tan, sier til The Guardian at teknologien er på linje med oppfinnelsen av atomkraft.
Det er undervurdert og oversett. Nå føles det som et morsomt verktøy, men dette er bare starten på store forandringer i vår økonomiske struktur, siden det kan gjøre mye mer enn mennesker kan gjøre.
Olcun Tan
Har funnet ungdomskilden
Ford, som på sett og vis har funnet ungdomskilden, forklarer teknikken på gammelmannsvis under The Lateshow med Stewen Colbert:
De har dette programmet for kunstig intelligens. Det kan gå gjennom hvert segment av film som Lucasfilm eier fordi jeg har laget en haug med filmer for dem, og de har alle disse opptakene inkludert film som ikke ble brukt. (…) Så setter jeg små prikker i ansiktet mitt og sier ordene og de klarer det. Det er fantastisk.
Harrison Ford
Programmet han snakker om er det selskapet Metaphysics som står bak. De skaper høyoppløselige fotorealistiske ansikter oppå skuespillerens ansikt i sanntid.
Som The Guardian skriver, kommer teknologien på et tidspunkt da ChatGPT stjeler journalistenes jobber og gjør skolestilen overflødig, og setter med enda flere yrker på spill. Det som tidligere har vært mulig med sminke og retusj, blir nå mulig å gjøre fra gutterommet.
Hva er poenget?
Den tyske VFXeren Olcun Tan, uttrykker også sin frustrasjon til The Guardian:
Er det på tide at de gamle traverne gir plass til yngre skuespillere? Det er ingen grunn til at en 80-åring skal se ut som han er i 30-årene. Det det gjør er å lage en resirkuleringskultur. Det er som Mikke Mus for alltid. Mikke Mus trenger hverken mat, drikke, søvn eller kontrakt. De kan tjene penger på Mikke akkurat som de vil. Det samme skjer med skuespillere nå. De blir mer og mer som en merkevare.
Olcun Tan
Noe av utfordringen med å bruke gamlinger til å spille unge, er at de beveger seg annerledes. Det var noe av problemet med The Irishman. Robert DeNiro så ung ut, men beveget seg som en gammel mann.
Så kan man spørre seg om det ikke bare er et spill av penger og krefter. Kan man ikke finne andre grep, og gi plass til yngre skuespillere? Illusjonen må være 100 prosent for at man ikke skal dras ut av handlingen. For i øyeblikket man begynner å vurdere teknikken, er man ute av sonen.
‘Spooky’ å se seg selv
Indiana Jones and the Dial of Destiny er satt til 1969 hvor Indiana Jones motarbeider nazister. Åpningssekvensen foregår i 1944, derav den yngre Harrison Ford.
Selv sa Ford til Empire Magazine at det var litt ‘spooky’ å se seg selv som ung, men at dette var første gang han har sett ‘deep fake’ brukt i film, som han trodde på.
Uansett blir det gøy å se hva Lucas Film får til i den femte filmen i serien om Indiana Jones. At filmbransjen er i forandring er uten tvil. Foreløpig har vi ‘deep fake’ og ‘tekst-til-bilde’-verktøy. Snart har vi også ‘tekst-til-film’. Hvordan verden vil håndtere det, gjenstår å se.
