Professor i filosofi ved Universitet i Oslo Anna Smajdor, høster internasjonal oppmerksomhet etter å hun i et foredrag dekket av Journalen, foreslo at hjernedøde kvinner, bør kunne brukes som surrogatmødre.
Smajdor fikk ideen av å lese om gravide hjernedøde kvinner, som holdes i live for å bære frem et barn. Som blant andre den portugisiske idrettsstjernen Catarina Sequeira som fødte en sønn tre måneder etter å ha blitt erklært hjernedød.
Å føde byr ifølge Smajdor på både lidelse og fare, noe som kan unngås om man setter jobben bort, til en uten bevissthet. Ifølge norsk lov blir man erklært juridisk død om hjernen har sluttet å fungere.
Smajdor er klar over at ideen både kan støte og provosere, men at mulighetene er så gode at man bør vurdere det likevel. Barnet vil være tryggere enn i en levende mors mage, siden den døde personen ligger stille og ikke utsettes for farer som dårlig mat og trafikk. Dessuten vil den biologiske moren kunne leve livet som vanlig og for eksempel fortsette og drikke og røyke som før.
Uetisk?
Dette bør ifølge Smajdor både være et tilbud til de som ikke kan få barn selv og de som av ulike grunner ikke ønsker å gå gravid.
Journalen foretok en undersøkelse der de spurte Facebook-brukere om hva de synes om forslaget, og ord som ble nevnt mye var ‘galt’, ‘feil’ og uetisk. Men Smajdor understreker at den hjernedøde naturligvis må ha gitt samtykke til surrogati på forhånd, før hun ble hjernedød.
Også hjernedøde bør kunne brukes som donorkropp
Smajdor sammenligner forslaget med organdonasjon og mener det burde bli lovlig på lik linje. Hun sier også at det ikke er noe i veien for at mannlige kropper skal kunne brukes som surrogatkropp, «for å komme feministene i møte». Uten å forklare hvordan det skal foregå sier hun at «det ikke er science-fiction».
Smajdor er opprinnelig fra Storbrittania og er filosof og førsteamanuensis ved institutt for filosofi, kunsthistorie og klassiske språk på Universitetet i Oslo.
