I et innlegg på Facebook deler lærer Fredrik Øiestad sin bekymring for dagens tenåringer og deres skjermtid. Han er ikke alene om å se faretruende tegn i tiden. Mange unge (og voksne) bruker nærmest all sin våkne tid på å titte på skjermer. Er det dette vi vil?
Da jeg var liten fikk jeg høre at jeg ble firkantet i øyne dersom jeg så på TV i mer enn én time om dagen. Skepsisen i samfunnet var stor og da GTA 3 kom i 2001 var det stadig skriverier i avisene om hvor voldelige barn ble av spill. Det handlet ikke om skjermtid og skjermavhengighet. Det handlet om firkantede øyne og moralsk fordervelse. Det var en annen verden.
Har vi gitt opp?
Jeg tror de færreste tok skade av GTA 3. Men idag, når barn og unge stirrer på skjermen det meste av sin våkne tid, gjør det noe med dem. Psykisk, fysisk og nevrologisk. Det de fyller hodene sine med er ifølge Øiestad:
- «Noen som skjøt seg selv live.»
- «En døende baby på TikTok live.»
- «Halshugging og annet.»
Overgangen til den digitale skolen har fått skylden for elevenes dårlige skriveferdigheter og dårlige konsentrasjonsevne. Nylig skrev NRK om en forelder som holdt skriveundervisning hjemme fordi hun mente barna ikke lærte å bruke papir og blyant på skolen. I skrivende stund er temaet oppe i Debatten på NRK og du kan signere et opprop mot skjermbruk i barneskolen her.
Skjermer, sosiale medier og mobiltelefoner har mye bra ved seg, men som all teknologi kan det brukes på godt og ondt. (I en fersk rapport opplyser Medietilsynet i en fersk rapport at 44 prosent av barn mellom 13-18-år har mottatt nakenbilde.)
Ifølge forfatter Johan Hari, som nettopp er ute med boken Stolen Focus: Why you can’t pay attention, klarer ikke en gjennomsnitts kontorarbeider å holde konsentrasjonen oppe i mer enn tre minutter ad gangen.
Forsterket av lockdown
Nylig snakket jeg med to venner som jobber som lærere. En i barneskolen og en i videregående. Uavhengige av hverandre hadde de gjort observasjoner som var så alvorlige at den ene vurderte å skifte jobb.
Nærmere to år med nedstengning hadde forsterket tendensen vi allerede ser, og ikke bare gjort barna svakere faglig; det virket også som at enkelte av de unge manglet grunnleggende sosiale ferdigheter og til og med moral.
Mine venner fortalte historier om femteklassinger som ikke kunne klokken og som opptrådte på måter de ikke før hadde sett. I lang tid hadde barna og ungdommen sosialisert utelukkende gjennom internett, og som vi vet gjelder en annen sjargong i spill og i nettfora, enn i møter ansikt til ansikt.
Kanskje klarer ikke elevene å skille mellom nett og virkelighet
En av Øiestads elever er oppe i 59 timer og 41 minutter skjermbruk på en uke, hvorav 29 timer er på Snapchat og 16 timer er på Tik Tok. Andreplass tikket inn på: 51:47 totalt, 15:38 på Snap og 21 timer og 25 minutter på Tik Tok. Dette kommer i tillegg til annen skjermbruk.
Jeg opplever ikke at de er veldig skamfulle over dette, de skiller seg jo ikke nevneverdig ut fra de andre. Dette er som en kollega uttrykte det mye ubenyttede ressurser, vanvittige mengder tid som smuldrer opp i ingenting eller til og med vanvittige mengder tid med negativ og meningsløs input.
Fredrik Øyestad
Dette tjener de store selskapene uhorvelig mye penger på. Og noen algoritmer kan være politisk motivert. Teorien om at kinesiske TikTok bevisst dummer ned vesten og gir mer pedagogisk, informativt og vitenskapelig innhold på hjemmebane, var nylig tema i 60 Minutes.
Heldigvis er tematikken brennhet i media etter at innlegget til Øiestad gikk viralt på Facebook. 18 år gamle Solveig Bagle Bjerknes skriver på NRK at barndommen hennes forsvant til telefon og sosiale medier. Og det er ikke bare «å slette alle appene», som hun sier er de voksnes svar til barn som faktisk er lei av for mye skjerm.
For når minst halvparten av de sosiale hendelsene er digitale, går man glipp av mye hvis man ikke melder seg på.
Solveig Bagle Bjerknes
I mine øyne er det som å be en heroinavhengig om å slutte med heroin. De sosiale mediene er konstruert for å gjøre oss avhengige så vi trykker oss videre så lenge som mulig. Jo lengre selskapene holder oss på plattformen, jo mer penger.
Som Johan Hari sier, er den økonomiske modellen bak appene feil og uetisk. Mye kunne vært løst om man gikk over til abonnementsløsninger der reklame ikke var drivkraften.
Å bli pappa
Selv har jeg bekymret meg for dette i lang tid. Jeg begynte tidlig med «mobiltårn» på hytten om sommeren. Og ble skrekkslagen da jeg leste Manfred Spitzers Digital demens (anbefales). Han argumenterte blant annet for at når dingsene husker ting for oss, navigerer i verden for oss, regner for oss og i det hele tatt gjør mye av det kognitive arbeidet for oss, krymper hjernene våre.
Selv med Spitzer under huden, sitter jeg i svake øyeblikk og scroller på do. Telefonen blir som en fjernkontroll som lar deg spole fremover i tid og hoppe over kjedelige stunder. For tiden går fort mens man scroller og swiper, og man glemmer hva man har opplevd.
Nå som jeg selv har blitt pappa er bekymringen større enn noensinne. Min datter kommer til å vokse opp i et liberalt hjem på alle områder, bortsett fra når det kommer til skjerm. Jeg skal gjøre mitt for at hun ikke blir en mobil-zombie.
Om man skulle føle på hjelpeløshet i møte med skjermene, så finnes det grep man selv kan ta.
- Sjekk hvor mye skjermtid du har i innstillinger på telefonen. Bli bevisst.
- Last ned skallet Minimalism Phone (Android) som forenkler hele grensesnittet på telefonen til et uinspirerende, svart og kjedelig sted å være.
- Kjøp dumtelefon.
- Legg telefonen i et annet rom når du legger deg. Da sover du bedre. Kjøp vekkerklokke.
Under følger innlegget til Fredrik Øiestad som i skrivende stund har over fire tusen delinger på Facebook. Det er verdt å lese:
Vel parkert foran peisen etter en tankevekkende dag i klasserommet, skikkelig preget av funnene!
Fredrik Øiestad, Facebook, 20. januar 2023.
Flere av naturfagklassene jobber med prosjekt om sosiale medier og ulike tema som kroppspress, trening, psykisk helse, mv. Bra opplegg der vi prøver å bevisstgjøre ungdommen om ulike aspekter ved mobilbruk, sosiale medier, kroppspress, psykisk helse osv.
I dag undersøkte vi blant annet skjermtid. Jeg fikk lov til å ta bilde av skjermbruk-statistikken på telefonene til 9 elever
Det viser seg at disse 9 har en gjennomsnittlig skjermtid pr dag på 6 timer og 29 minutter, som altså gir 45,5 time i uka. Smak på det. Det er en arbeidsuke pluss en dag på mobilen.
Gjennomsnittlig brukes TikTok 13 timer og 42 minutter i uka og Snapchat 11 timer og 38 minutter i uka. Gjennomsnitt Insta: 1 time og 20 min i uka. Ungdommene bruker ikke nevneverdig tid på Facebook.
Vi er oppe i 59 timer og 41 minutter på en uke hos en av elevene, hvorav 29 timer på Snapchat og 16 timer på Tik Tok.
Andreplass tikker inn på: 51:47 totalt, 15:38 på Snap og 21 timer og 25 minutter på Tik Tok.
Jeg opplever ikke at de er veldig skamfulle over dette, de skiller seg jo ikke nevneverdig ut fra de andre. Dette er som en kollega uttrykte det mye ubenyttede ressurser, vanvittige mengder tid som smuldrer opp i ingenting eller til og med vanvittige mengder tid med negativ og meningsløs input.
I tillegg har de delt historier anonymt om hva de har sett eller opplevt på sosiale medier, og dette er kanskje enda mer urovekkende. Spørsmålet de fikk var «Fortell om en ubehagelig opplevelse eller noe du har sett på sosiale medier». Dette var noe av det de svarte:
«Han karen som skjøt seg selv i huet med en hagle, en katt som falt ned fem etasjer på et kjøpesenter, en kar som ble halshugd, jeg så kanye west si at han liker hitler og det er ubehagelig siden jeg er fan.»
«Noen som skjøt seg selv live»
«Jeg har sett en fyr spraylakkere trynet sitt på veggen med hagla si foran bikkja og sønnen sin.»
«har sett karen som skjøt seg selv»
«En døende baby på tiktok live»
«halshugging og annet»
«drapsvideoer»
«Når Logan Paul filma den døde kroppen i suicide forest.»
I tillegg fortalte en elev at hun hadde sett en fyr kappe hodet av kona, og gikk rundt mens han holdt i hodet
Jeg er rystet!
Jeg har blitt upopulær hjemme for å insistere på skjermtid for tenåringen, men dette levner liten tvil i mine øyne om at det er høyst nødvendig å regulere dette.
Som nyutdannet idealist for 1,5 år siden hadde jeg som innstilling at elever er eller kan bli selvregulerte individer som benytter seg av tilgjengelig teknologi for å suge til seg kunnskap, mobilen og andre digitale hjelpemidler kan være nyttige hjelpemidler i klasserommet. Men etter 1,5 år som lærer har det bildet havarert! Elevenes oppmerksomhetsvindu (attention span) kan være begrensende kort. Det å lese en lengre artikkel eller vise en dokumentar på 60 minutter er knapt gjennomførbart, fordi for mange elever ikke klarer å holde oppmerksomheten. I dag observerte jeg elevene mine mens vi så et talkshow, med varighet 38 minuter. Etter 20 minutter begynner uroen å bli merkbar. En elev åpner og lukker matboksen. En annen lukker og drar opp borrelåsen på ladekabelen til pcen. Flere svinger fram og tilbake på stolen, en legger seg ned på pulten og stønner, 2 bryter tommelwrestling, og en begynner å spille sjakk.
Og, dette er viktig å si: dette er en VELDIG fin klasse, med masse flott, oppegående ungdom som går studiespesialiserende, og skal på universitet/høyskole om 2,5 år.
Jeg opplever at mange kollegaer beskriver de samme utfordringene, og frustrasjonen rundt mobilbruk er sterkt økende. blant flere kollegaer. Mange saker i media den siste tiden har belyst noe av det samme. Dette gjelder for øvrig også oss voksne, der vi nå har attention span på 47 sekunder skal vi tro denne artikkelen: (https://www.aftenposten.no/…/den-kollektive-hjernetaaka).
Vi må altså hele tiden bruke tid på å finne tilbake til konsentrasjonen, etter at vi har latt oss avbryte. Dette påvirker naturligvis effektiviteten vår dramatisk. Noen sier at det tar 15-20 minutter å komme tilbake i dyp konsentrasjon etter at man har blitt avbrutt.
Dette ser jeg i klasserommet, og jeg tror elevenes læring lider som følge av dette.
Sånn. Da fikk jeg tømt hodet og uttrykt min frustrasjon og bekymring – på asosiale medier, ironisk nok
Min anbefaling til foreldre er å sette seg inn i mulighetene hos Apple og Google til å begrense bruken av ulike apper.
Og til lærerkollegaer: Dette må vi jo prøve å gjøre noe med.
