Det høres ut som en scene fra Aldous Huxleys Brave New World, men er kun 10-15 år unna virkelighet, skal vi tro gründer og molekylær-bioteknolog Hashem Al-Ghaili.
Allerede i 2017 klarte forskere å gro frem baby-lam i kunstige livmødre, noe som skulle tilsi at samme teknologi ikke er så veldig langt unna realitet for menneskefostre. Men hvorfor?
Formålet med konspetet, er ifølge Al-Ghaili å bøte på verdens fallende fruktbarhet, samt å gjøre det mulig for foreldre som ikke er i stand til å få barn på naturlig vis, å få barn med sitt eget arvemateriale.
Det er en perfekt løsning mødre som har vært igjennom kreft, eller som av andre grunner har operert ut livmor.
Hashem Al-Ghail til Scienceandstuff.com
Før var vi for mange, nå er vi for få
Vi er vant til å høre at jorden holder på å bli overbefolket. I 2050 kommer vi til å være 9,7 milliarder mennesker på kloden. Men kurven flater ut og den siste tiden har alternative fortellinger kommet til.
Elon Musk var en av de som tok til ordet for å oppmuntre folk til å få flere barn, da han forrige november avslørte sine ukjente nyfødte tvillinger som han har med Neuralink-ansatte Shivon Zilis.
Musk mener at fallende fødselsrate er sivilisasjonen største trussel. FN støtter på sett og vis påstanden ved å bekrefte at verdenspopulasjonen for første gang i historien kommer til å slutte å vokse i slutten av dette århundret.
Mener selvom det er tilfellet at noen nasjoner føder for få barn, er det ikke gjeldende globalt sett. Ifølge Euronews vil Europa, USA og Asia se nedadgående kurver innen utgangen av dette århundret, mens Afrika vil øke fra 1,4 to 3,9 milliarder mennesker.
Japans statsminister var nylig ute å advarte om at nasjonen står overfor kollaps dersom det ikke fødes flere barn. «Det er nå eller aldri», sa Fumio Kishida.
Ifølge Statista ligger Taiwan på topp i verden på listen over nasjoner som føder få barn, med bare 1,07 barn per kvinne. I Norge ble det født det 1,48 barn per kvinne i 2020.
Den lave fødselsraten er det flere grunner til, uten at få tør å sette to streker under svaret. Det kan være høyere utdanning og at mange venter lengre med å få barn, lavere barnedødelighet som gjør at det ikke er like viktig å sikre arvematerialet ved å få mange barn, høyere kostnader ved å ha barn og ikke minst menns sædkvalitet som har falt med 52,4 prosent mellom 1974 og 2011.
Sistnevnte bør kunne kalles, uten å overdrive, en vanvittig dramatisk og dyster utvikling. Uten foreløpig vedtatte klare begrunnelser. Man peker på dårlig kosthold, hormonell miljøpåvirkning, stråling, røyking og alkohol som mulige faktorer.
Uansett, finnes det kanskje forhåpentligvis bedre alternativer til fallende fødselsrater, enn baby-fabrikker. Men som regel er det slik at dersom teknologien eksisterer, vil noen bruke den. Al-Ghaili sier at det eneste som står i veien for at prosjektet kan realiseres er etikk og regelverk.
CRISPR-Cas 9
Al-Ghaili ser for seg at egg og sperm feilsøkes før kunstig befruktning, slik at kun de mest levedyktige fostrene settes inn i kuvøsen. Det vil sikre vellykkede vangerskap. I tillegg vil det kunne gjøre EktoLife-barn hakket bedre utrustet enn ‘vanlige barn’.
Selskapet vil også tilby foreldre å fjerne gener som kan føre med seg arvelige sykdommer ved bruk av «gensaksen» CRISPR-Cas 9. For tilsvarende prosedyre fikk en kinesisk lege tre år i fengsel og tre millioner yen (4,2 millioner kroner) i bot, etter at han i 2018 endret genomet til to ufødte tvillinger og klippet ut genet CCR5, i håp om å gjøre barna resistente mot HIV.
Han ble også fratatt lisensen og rettigheten til å arbeide med menneskelig reproduksjon for resten av livet.
Som hovedregel er ikke verdens forskere negative til terapeutisk bruk av CRISPR/Cas 9. Bekymringene gjelder tukling med gener som kan bli nedarvet hos fremtidige generasjoner der små endringer kan endre menneskeheten for alltid.
Vil bli normalisert
Likevel mener EctoLife at praksisen vil bli normalisert og anerkjent bare vi gir verden litt tid. Det har Al-Ghaili sikkert rett i. Hvert år dør rundt 300 000 kvinner av komplikasjoner knyttet til svangerskap og mange kvier seg nok for å begynne på lange og utfordrende svangerskap. Også blant menn finner man de som ønsker seg barn uten å gå veien om surrogati.
Men vent nå litt. Er det dette vi virkelig vil? Eller bør vi sørge for strenge internasjonale lover som holder tilbake slik utvikling? Når majonesen er ute av tuben, er det vanskelig å få den tilbake.
